Peder A. Rensvik har vært en sentral person innen musikk- og kulturlivet på Nordmøre. Bilde fra Nordmøre museum.
Årets årbok for Nordmøre Historielag inneholder mange interessante artikler med forskjellige temaer. Med sine 240 sider er dette den største årboken som historielaget har gitt ut siden starten i 1920.
Boken ligger nå ut for salg blant annet ved ARK bokhandlerne på Storkaia og Futura. Her er det mye interessant lesestoff for sommeren og høsten.
Peder A. Rensvik – et liv viet til musikk og kultur
Peder A. Rensvik har vært en av de mest betydningsfulle personene innen musikk og kultur på Nordmøre. Åge Olsen har skrevet en artikkel om Rensviks liv viet til musikk og kultur.
Peder A. Rensvik fikk tidlig interesse for musikk gjennom sin familie og ble med i Kristiansund Symfoniorkester i 1955. Han tok en god musikalsk utdannelse og jobbet en periode på Rjukan før han i 1969 tiltrådte stillingen som musikkinstruktør i Kristiansund Kommune. Rensvik hadde et godt samarbeid med ordfører Asbjørn Jordahl og fikk opprettet en musikkskole som kunne gi rekruttering til byens symfoniorkester. Fra 1969 frem til 1995 var Peder symfoniorkesterets faste dirigent. Han var også initiativtaker og pådriver for gjenopprettelsen av Operaen i Kristiansund i 1971, hvor Kristiansund Symfoniorkester og sangkoret Toneveld var de bærene elementene sammen med innleide solister. Peder A. Rensvik var også pådriveren for opprettelsen av musikklinjen ved Atlanten videregående skole i 1977. Inn mot 2000 års jubileet fikk han samlet inn penger til nytt orgel i Nordlandet kirke, hvor han var kantor. Det dannet grunnlaget for ideen og opprettelsen av Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival (KKKK-festivalen), som gjennom mer enn 20 år har satt byen på det nasjonale og internasjonale musikk- og kulturkartet. Gjennom sitt lange virke for musikklivet har Peder hatt et stor hjerte for hele Nordmøre. Kristiansund Kammerkor har også vært et av hans hjertebarn. Koret har fått mye god omtale for sitt høye nivå. Hans kone, Margaret Rensvik, har vært en viktig samarbeidspartner. Hennes medvirkning og hjelp har vært helt avgjørende for gjennomføringen og resultatet av alle prosjektene, sier Peder.
M/B «Grip» ble bygget i 1914 og ombygget i 1952. Den er en av de mange kjente båtene som ble benyttet i Grip-ruta opp gjennom årene. Bilde fra Nordmøre museum
Lokalrutefarten til fiskeværet Grip
Ole Jørgen Wirum har bidratt med en interessant artikkel om båtene i Gripruten. Kværnes og Grip Dampskipsselskap ble stiftet i 1894 av brukere på Averøy og Grip. I 1985 ble D/S «Kværnes» levert fra Akers Mek. Verksted i Oslo som lokalrutebåt for rederiet. Det kom etter hvert flere båter i ruten, bl.a. M/B «Grip» som ble bygd i 1914. I 1920 ble alle de lokale ruteselskapene i Møre og Romsdal slått sammen til Møre Fylkes Ruteselskap, som senere skiftet navn til Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF). De drev Grip-ruta fra 1920 til 1970. Fra 1972 kom det private aktører inn som drivere av ruten. Grip var en egen kommune fram til den ble slått sammen med Kristiansund i 1964. Det førte til fraflytting og en økende turisme på Grip. I artikkelen tar Wirum for seg alle båtene som har trafikkert i ruten med bilder og faktaopplysninger. Fra 1970 og utover har blant annet «Årsundfjord», «Rossnes», Parat III», «Bjørnvåg», «Berdal», «Sterkis II» og «Gripskyss» trafikkert i ruten. Etter noen dårlige år fikk Ole Tønder fart i Grip-ruta igjen fra 2016 med «Hagbart Waage». Grip er en viktig attraksjon for Kristiansund kommune og besøkes av mange turister hvert år.
Klippfiskarbeid på Milnbergan tidlig på 1900-tallet. Ned mot sjøen ser vi Milnbrygga som i dag er Norsk klippfiskmuseum. Bilde fra Nordmøre museum
Gullalder og krisetider, rik og fattig i Kristiansund
Karsten Alnæs er en av våre mest kjente historikere. Med røtter fra Kristiansund har han engasjert seg i klippfiskhistorien på 1800-tallet og skrevet en artikkel med fokus på oppgangstiden fra 1850 til slutten av 1870-tallet og nedgangstiden som kom. I 1870 solgte Kristiansund klippfisk til utlandet for en verdi av 1,2 millioner spesiedaler. Beløpet var nesten like stort som byens skattbare formue. Mot slutten av 1870-årene kunne man merke signaler fra en kommende krise som skulle bringe mange konkurser. I årene 1883-1886 gikk mer enn 40 klippfiskfirmaer konkurs. Det fikk store følger for mange familier i Kristiansund. Dette var en tid med store forskjeller mellom fattig og rik. Nicolay Knudtzon III og Christian Johnsen, som var sentrale personer i Kristiansund under klippfistiden, er også nærmere omtalt i artikkelen.
I 1961 ble det opprettet ferjerute fra Kristiansund til Engdal i Vinjefjorden. Herfra var det bussrute over Hemnekjølen til Trondheim. Turistferja «Geiranger» var en av ferjene som ble benyttet i ruten. Her ligger den ved Engdal ferjekai. Ukjent fotograf.
Ferjeruta på Vinjefjorden 1961–1968
Fra 1990-tallet ble Engdal i Vinjefjorden en del av Trondheimsruten da E39 ble omlagt fra Surnadal og Rindal til Vinjefjorden og Hemnekjølen. Den første kampen om Trondheimsruten fra Kristiansund startet allerede på 1950-tallet. Nils Vollsjø, en engasjert politiker fra Engdal, jobbet iherdig med å få opprettet en ferjerute fra Kristiansund til Engdal med videre forbindelse til Trondheim over Hemnekjølen. Dette skulle bli hovedruten til Trondheim. I 1961 lyktes han da MRF opprettet ferjerute på Vinjefjorden. Med over tre timers overfart fra Kristiansund til Engdal og bussrute videre til Trondheim, var denne ruten et alternativ til ruten over Halsa-Kanestraum. I 1968 kom det tunnel fra Valsøybotn med vei videre til Engdal. Den lange ferjeruten ble da lagt ned. Den ble erstattet av tverrfjords ferjesamband, hvor dagens samband, Arasvika-Hennset, er siste rest av den lange Vinjefjordsruten. Forfatteren, Terje Holm, gir oss et godt innblikk i denne samferdselshistorien på Nordmøre.
Henry M. Jackson var en sentral politiker i Amerikansk politikk fra 1940 til 1983. Med far fra Aure, var han en god støttespiller for Norge. Her hjelper han sin venn, John F. Kennedy, under valgkampen i 1960. Bilde utlånt fra Jackson sin familie.
Senator Henry M. Jackson – «Nordmøring» på maktens tinder i USA
Kåre Folde har vært en god bidragsyter for Nordmøre Historielags årbok. Han har skrevet en spesielt interessant artikkel om en politiker som gjennom 40 år hadde en sentral posisjon i amerikansk politikk, Henry M. Jackson. Merkelig nok har han blitt lite nevnt av norske historikere. Jacksons far kom fra Aure, noe som satte sitt preg på at han var en viktig støttespiller for norsk politikk gjennom sitt lange virke. Henry M. Jackson ble valgt som medlem av Kongressen for første gang i 1940 når Franklin D. Roosevelt var president. Etter 2. verdenskrig var Jackson sentral i opprettelsen av Marshall-hjelpen, som ble viktig i gjenoppbyggingen av Europa. I 1947 var han, sammen med sin far, på besøk i Norge. Her ble det også et besøk i Kristiansund og hadde møter med ordfører Ottar Guttelvik og overlege Hermann Dølen. Det ble blant annet diskutert amerikansk hjelp til modernisering av Kristiansund Sykehus. Fra 1952 ble Jackson valgt inn som senator for staten Washington. Han ble en nær venn og støttespiller til både John F. Kennedy og Robert Kennedy. Jackson samarbeidet med de fleste presidentene i USA frem til han gikk bort i 1983. Han hadde et spesielt engasjement i forsvars- og utenrikspolitikken og var meget respektert av begge fløyene i amerikansk politikk. Han har satt spor etter seg på toppen av amerikansk poltikk gjennom 43 år. For norske regjeringer var døren alltid åpen og han ble en viktig støttespiller i norsk politikk enten det gjalt forsvarspolitikk (NATO) eller når Norge skulle får gjennomslag for sin oljesuverenitet.
Nålsundkanalen ble ferdig i 1901 og gav en god forbindelse for fiskerne mellom Karihavet og Freifjorden. Bilde fra Nordmøre museum.
Artikler fra elever ved Atlanten videregående skole
Nordmøre Historielag synes det er viktig at også ungdommen engasjerer seg i vår lokale historie. Fra skoleåret 2018/19 ble det derfor innledet et samarbeid med Atlanten videregående skole. Det har gitt resultater i fire interessante artikler: Historien til Kristiansund lufthavn Kvernberget skrevet av Anne Marte Halset, Fabrikken på Nordvika i Smøla skrevet av Terese Tuven, Fiskeri og havbrukspionerene skrevet av Emma Sørensen og historien til Nålsundkanalen i Straumsnes skrevet av Auden Boksap. Interessante artikler med Nordmørshistorie.
Nergata 22 på Nordlandet har en interessant historie. Her er artikkelforfatterens far, Idar Iversen, avbildet foran sine besteforeldres hus i Nergata på slutten av 1920-tallet. Bilde fra Kristiansunds historie.
Nergata 22 – en fugl fønix på Nordlandet
Per Øyvind Iversen, som er oppvokst på Nordlandet i Kristiansund, har et stort engasjement innen historie. Her forteller han om husene i Nergata 22 på Nordlandet og de endringene som eiendommen har gjennomgått gjennom ca 270 år. Her har det vært skipperbolig, bakeri, smie, fabrikk, klippfiskbrygge og fiskeindustri frem til dagens moderne boliger. Artikkelen er illustrert med mange interessante bilder. Det er viktig å ta vare på denne historien.
Steinfylling mellom Meløya og Skorpa på 1950-tallet. Bilde fra www.1881.no.
Bruene over Meløysundet og Skorpavalen i Kristiansund
Ove Bjerkan har engasjert seg mye i historien på Gomalandet i Kristiansund, en bydel som ikke alltid har kommet så mye frem i lyset. Her forteller han om utviklingen av bruene til Meløya og Skorpa med bilder gammelt av og mange bilder fra utbyggingen de siste årene.
Årboken for Nordmøre Historielag anbefales. Den er lagt ut for salg hos bokhandlerne.
