«Energipolitikk på naturens premisser – til beste for klima, naturmangfold, mennesker og næringsliv» er tittelen på en rapport publisert i dag på det nye nettstedet Energi & Natur. Hovedrapporten og en sammendragsrapport av denne er resultatet av et utredningsprosjekt etablert av vindkraftmotstands-organisasjonen «Motvind» den 12. januar i år.

Motvind Norge hadde siden etableringen av organisasjonen i november 2019, sett og påpekt behovene for en full gjennomgang av norsk energipolitikk og spesielt innenfor vindkraft.  Med støtte fra en rekke fageksperter som undret seg over avsporingen i norsk energi- og industripolitikk og om hvordan denne kunne korrigeres.  De mente regjeringens stortingsmelding om vindkraft ikke ga noen svar på utfordringene.  Med det som bakteppe,  besluttet Motvind Norge å engasjere en gruppe fagpersoner som kunne utrede hvordan Norge kan skaffe nok kraft på en mest mulig bærekraftig måte fram mot 2050.

Utredningsprosjektets mandat

• Analysere framtidig energibehov
• Beskrive aktuelle alternativer for å framskaffe mer fornybar energi, gjennom ny produksjon og energieffektivisering
• Foreslå prioritering mellom ulike alternativer ut fra en helhetlig vurdering for å:
  • redusere arealbruk og unngå negative konsekvenser for liv og artsmangfold i naturen.
  • unngå redusert livskvalitet for berørt befolkning.
  • styrke norsk næringslivs konkurransekraft.

Styringsgruppe, organisering og prosjektbidrag

Prosjektets styringsgruppe har bestått av Sveinulf Vågene (leder), Harald Kjelstad, Sverre Sivertsen, Hogne Hongset og John Fiskvik. Mads Løkeland-Stai ble senere trukket inn i styringsgruppens arbeid.

Prosjektet har trukket veksler på i overkant av 20 fagpersoner med bred erfaring innen energipolitikk, energi- og naturforvaltning samt personer med spesialkompetanse på ulike energikilder og fra arbeid med energiøkonomisering og alle har bidratt på frivillig basis som en dugnad. Se en oversikt over fagpersonene som har bidratt på denne linken.

Vi lister opp hvordan rapporten er bygget opp og referer kort til innholdet og linker til de respektive områdene i sammendragsrapporten for de ulike temaene. Denne har igjen linker til mer info i hovedrapporten.

Rapportinnhold

Rapporten innledes med historikk og bakteppe hvor man viser til vannkraften som bærebjelke i det norske energisystemet og om :

• hvordan Johan Castberg og Gunnar Knudsen sikret det nasjonale eierskapet til vannkraften gjennom å drive gjennom konsesjonslovene og hjemfallsretten i Stortinget
• hvordan man stanset utenlandske oppkjøp av fallrettigheter
• introduksjon av konsesjonsplikten og konsesjonsloven i 1909 som innførte hjemfallsretten
• at kraftverkene, som i hovedsak var bygget med utenlandsk kapital, skulle leveres gratis til den norske stat etter konsesjonsperiodens utløp
• det store skillet i energipolitikken som kom med energiloven i 1990, da kraftbransjen ble liberalisert
• de senere årenes utbygging av vindkraft i Norge som har skjedd uten noen prinsippiell energipolitisk diskusjon av den typen som regulerte og regulerer norsk vannkraft

Vi leser videre om klimapolitikkens utfordringer for Norge og om hvorfor og hvordan energibehovet i Norge presses opp. Man tar også for seg den voldsomme endringen i opinionen siden 2018 omkring vindkraft, som viser en sterk motstand mot vindkraft på land i Norge. I arbeidet for å reduseres bruken av fossil energi, blir fornybar energi subsidiert i mange land.

I Norge har produksjon av ny fornybar energi vind-, vann- og solenergi blitt subsidiert gjennom «grønne sertifikater» siden 1.1.2012, da elsertifikatloven trådte i kraft. Midlene til subsidier innbetales av forbrukerne over strømregningen. Subsidiene har vært med på å gjøre vindkraftutbygging lønnsom i Norge selv om prisen på de «grønne sertifikatene» i dag er veldig lav. Kort avskrivningstid (5 år) på vindkraft har nok større betydning i dag. De som taper på den energipolitikken som føres er i første rekke husholdningene i Norge som må betale både subsidier, økt nettleie og stigende strømpriser. Som en del av energipolitikken har flere utenlandskabler avgjørende betydning for prisen. Den kraftkrevende industrien som får høyere kostnader og redusert konkurranseevne, og naturverninteressene og lokalsamfunnene som blir utsatt for mer press for å godta nye utbygginger.

Mens kraftselskapene før 1990 hadde som primært mål å skaffe fram tilstrekkelig energi til det norske samfunnet, er målsettingen i dag størst mulig økonomisk overskudd. I en slik situasjon blir det logisk for kraftselskapene å ønske økt og prisdrivende forbruk av elektrisitet, og ha lite fokus på energieffektivisering.

Kraftselskapene er i dag aktive pådrivere for etablering av energikrevende datasentre og batterifabrikker, «grønn» hydrogen, nye utenlandskabler og elektrifisering av sokkelen med strøm fra land. Disse tiltakene har alle den virkningen at de driver forbruket av elektrisitet opp og øker kraftprisen. Det er behov for mer fornybar energi til elektrifisering og utfasing av fossil energi, men for Energi Norge og vindkraftorganisasjonen Norwea ser det ut til bare å være en løsning: bygg ut mer kraft. Organisasjonene er dermed med på å hindre en bred diskusjon om fornuftig bruk av de energiressursene vi har, gjennom økt satsning på energieffektivisering.

Overskudd av kraft i 2050 uten vindkraft?

Dette spørsmålet er tittelen på kapittel 2 og man utreder mulighetene for og konkluderer med at man kan svare ja på dette spørsmålet. Videre elektrifisering av ssokkelen er utelatt, da det ser ut til å være politisk flertall mot dette. 

Hovedmengden av økt tilgang på fornybar energi vil komme gjennom intensivert energieffektivisering i bygg og industri, oppgradering av eksisterende vannkraft, solenergi og biogass. Forbedret varmepumpeteknologi, økt sesongmessig energilagring i fjell etc. samt økt bruk av spillvarme vil også bidra. Man stiller seg også spørrende og tvilende til den sterke vektleggingen av hydrogen produsert fra elektrisitet grunnet den lave virkningsgraden i hydrogenkjeden.

Negative konsekvenser med vindkraft

Kapittel tre tar for seg mange av de negative konsekvensene av norsk vindkraft som også må på bordet når man skal ta beslutninger om hvordan fremtidige kraftbehov skal dekkes.

Få arbeidsplasser, større inngrep enn i andre land, truet naturmangfold, oppsiktsvekkende arealbruk, undervurdert risiko for naturforurensning, tendensiøs bruk av klimafaktor, trussel mot samisk kultur og urfolks rettigheter i Norge, støy fra vindkraftverk, manglende utredningsgrunnlag for konsekvenser for folkehelseskader for friluftsliv og natursorg over vindindustriens ødeleggelser har alle fått sin respektive underkapitler.

Les mer: Noen av de mange konsekvensene av norsk vindkraft

Energilagring og energibærere

Kapittel 4 er viet utredning av teknologi og vitenskap rundt  tiltak for lagring og styring av energiforbruket for å balansere nettet. 

Et stort innslag av vindkraft og solenergi for elproduksjon er utfordrende. Produksjonen varierer sterkt fra time til time, og kan i lengre perioder være nesten fraværende.

Her finner vi blant annet delkapitler som:

• Hydrogen som energibærer har en marginal funksjon i Norge
• Er batterier fremtiden i det norske kraftsystemet?
• Vannmagasiner og pumpekraftverk
• Fjernvarme – framtid eller fortid? 
• Effektstyring – SmartGrid
• Andre lagringsmetoder for energi

Les mer: Kapittel 4: Energilagring og energibærere

Skatt og verdiskaping i kraftsektoren

Hva skal det koste å bygge ned naturområder med vindkraft? Det er spørsmål som stilles og forhold som utredes i rapportens kapittel 5.

Her peker man på gunstig skattesystem, bruk av skatteparadis, manglende betaling for nedbygging og ødelegging av naturområder som sentrale spørsmål og problemstillinger når det gjelder vindkraft. I tillegg kommer samfunnsmessige kostnader for å integrere vindkraft i kraftnettet som blir beetalt av forbrukerne og ikke belastet vindkraftselskapene.

– I dag er det gratis å bygge ned naturområder, men hvor mye bør det koste? Kan kr 100.000 per mål planareal være en passende statlig avgift for å bygge ned natur med vindkraft? spør styringsgruppen.

Les mer: Kapittel 5: Skatt og verdiskaping i kraftsektoren

Myndighetsapparatet svikter

Rapportens kapittel 6 handler om det utvalget mener er ulovlig tildeling av konsesjoner og ulovlig bygging av kraftverk, i store deler av det arealet som er blitt tildelt eller risikerer å bli bygget ut i de 94 konsesjonene som er gitt. Her finner vi også argumentasjon om hvorfor Norge trenger en miljøklagenemnd.

Les mer: Kapittel 6: Myndighetsapparatet svikter

Energi som nasjonal konkurransefaktor

I kapittel utredes det om vi har satt  «Arvesølvet» i spill etter endringen av energiloven i 1990 hvor energipolitikken ble endret fundamentalt. Her finner du link videre til  Svein Runar Brunborg som har et eget kapittel i hovedrapporten som tar for seg hvordan den norske produksjonen av kraft egentlig skal reguleres.

Les mer: Kapittel 7: Energi som nasjonal konkurransefaktor

Tilrådninger

Rapporten avsluttes med at  styringsgruppen,  basert på de faglige innspillene, gir 22 tilrådninger.

Tilrådningene sikter mot at Norge skal ta vare på vår verdifulle natur, sikre det biologiske mangfoldet i tråd med alle FNs mål om bærekraft, unngå unødvendige belastninger på befolkningens helse og livskvalitet og også hensynta den samiske reindrifta. Det skal sikres tilstrekkelig kraft til utfasing av fossil energi, samt til ny industri. Samtidig skal det føres en energipolitikk som tar utgangspunkt i naturens bæreevne og mangfold.

Styringsgruppen vil spesielt framheve følgende 4 tilrådninger:

1.1) Revitalisering av Enova som en institusjon som har tiltak for redusert energibruk/energieffektivisering som viktigste arbeidsområde
Hovedbegrunnelse: I dag konsentrerer Enova seg i stor grad om ny teknologi, nye teknologianvendelser og ny produksjon. Enova må i langt større grad involvere seg i løpende energieffektivisering.

2.1) Ingen videre elektrifisering med strøm fra land
Hovedbegrunnelse: Elektrifisering av oljeplattformer gir ingen dokumentert reduksjon av globale klimautslipp. Samtidig fører elektrifiseringen til sterk prisstigning Dette gir risiko for utflagging av industri og åpner for mer vindkraft på land.

4.2) Ingen nye konsesjoner i samiske reindriftsområder
Hovedbegrunnelse: Nedbygging av reindriftens beitearealer er den største trusselen mot reindriftens bærekraft og eksistens, og for samisk kultur og livsgrunnlag

4.3) Innføre gebyr for nedbygging av natur, også for konsesjoner som er gitt
Hovedbegrunnelse: Det bør bli innført et system med statlig gebyr for all nedbygging og bruk av natur. FNs naturpanel (IPBES) har pekt på at stans i nedbygging av areal er det viktigste tiltaket vi kan ta for å hindre tap av arter/ biologisk mangfold.

Les mer: Kapittel 8: Tilrådninger