Frostating lagmannsrett opphevet i forrige uke tingrettens sakskostnadsavgjørelse på over én million kroner mot organisasjonen Nei til vindkraftverk på Haramsøy. Kjennelsen er prinsipielt viktig, og reduserer den økonomiske barrieren for miljøorganisasjoner som vil prøve saker for domstolene.   

Etter å ha tapt en lang rettslig kamp mot etablering av vindkraftverk på Haramsøy utenfor Ålesund, ble organisasjonen Nei til vindkraftverk på Haramsøy i tingretten dømt til å betale over én million kroner i sakskostnader til Haram Kraft AS og staten. Frostating lagmannsrett har nå opphevet tingrettens sakskostnadsavgjørelse fordi det er uklart om den oppfyller kravene i Århuskonvensjonen. Konvensjonen stiller krav om at allmennheten skal ha mulighet til rettslig prøving av miljøspørsmål uten at dette er uoverkommelig dyrt.

Leder for Nei til vindkraftverk på Haramsøy, Lisbeth Marie Austnes, er både glad og lettet over lagmannsrettens kjennelse.

– Det har vært hardt arbeid og mye motgang, men denne avgjørelsen viser at det var verdt det. Sammen med bidragsytere og støttespillere over hele landet, kan vi i dag glede oss over lagmannsrettens anerkjennelse av rollen som allmennheten og organisasjoner spiller i miljøsaker. Vi forventer nå at terskelen blir lavere for å ta natur- og miljøsaker til retten. Vi har vært nær konkurs som følge av rettsprosessen, og har brukt mye tid og ressurser på å samle inn penger for å dekke sakskostnadskravet. Nå håper vi å kunne få mye av pengene igjen, slik at vi kan fortsette vårt arbeid med å begrense natur- og miljøulempene som vindkraftverket fører med seg, sier Austnes.

Høye sakskostnader er ett av de største hindrene for å prøve miljøspørsmål for retten. Dette til tross for at det er i samfunnets interesse med økt domstolskontroll i klima- og miljøsaker.

– Kjennelsen er derfor svært viktig, og den kan være et tegn på en ny praksis i disse sakene, sier advokat Mari Kjellevold Brygfjeld i Dæhlin Sand Advokatfirma AS. Sammen med kollega Tine Larsen har hun bistått Nei til vindkraftverk på Haramsøy i denne saken.

Lagmannsretten uttaler at sakskostnadskravet ikke skal fremstå som «objektivt urimelig når søksmål fremmes av sammenslutninger som oppfordres til en aktiv rolle innenfor miljøspørsmål». Videre påpekes det at sakskostnadene heller ikke må overstige «den berørtes økonomiske evne og heller ikke fremstå som objektiv urimelig». Disse hensyn må tingretten ta i betraktning når saken sendes tilbake til tingretten for avgjørelse.

– Det blir nå svært spennende å se hva tingretten kommer til når de på nytt skal behandle sakskostnadsspørsmålet, sier Brygfjeld. Hun bemerker at det ikke er urimelig at Haram Kraft som har en stor økonomisk interesse i saken bærer sine egne sakskostnader. Det er tross alt lokalbefolkningen som må leve med inngrepet.