Terningkast på filmer, plater, bøker og TV-serier er nesten like urnorsk som en viss pizza, men nå viser det seg at terningen ikke betyr så mye likevel.
En undersøkelse Norstat har gjort for NRK viser nemlig at over halvparten, 53 prosent, mener at terningkastet i en anmeldelse har ingen eller liten betydning når de skal velge en spesifikk film, TV-serie, bok eller type musikk.
Menn er enda mindre opptatt av antall øyne på terningen enn kvinner, ifølge undersøkelsen.
Rune Håkonsen, ansvarlig for anmeldelser i NRK, mener at den menneskelige, personlige anbefalingen er mye viktigere. Han tror likevel ikke terningkastet forsvinner med det første.
– Terningkastet er ikke avgjørende for publikum. Det er ment som et utgangspunkt for å skape engasjement og ta stilling til noe selv, sier han.
Det er heller ikke noe nytt at anmeldere og publikum er uenige. Både filmer, plater og TV-serier som har fått dårlige terningkast, har gjerne endt opp som publikumsfavoritter.
Det var pressemann og filmskaper Arne Skouen som i 1952 startet med terningtrenden i VG, inspirert av noen utenlandske aviser. Han ønsket først og fremst å få «karakterisert en filmpremiere i en kort, men konsis form», ifølge NRK.
(©NTB)
