De to selskapene fikk i oppdrag å utvikle nye, innovative måter å bygge broer på. Løsningene de fremgikk til er både billigere, har bedre kvalitet, kortere byggetid og et lavere CO2-avtrykk.
Løsningene tilrettelegger for en industrialisering av både betong- og stålbrubygging.
– Totalt sett er resultatene fra prosjektet svært oppløftende, er konklusjonen i rapporten fra Ulstein-selskapet Prodtex AS. Prodtex har beskrevet hvordan en stålbru kan bli bygd ved hjelp av moderne produksjonsteknologi i lokalt etablerte stålfabrikker. Samtidig har de utviklet sveiseteknologi for å vise at laserhybridsveis er bedre egnet enn tradisjonell MIG-sveis.
– En gavepakke til betongelementindustrien, mener Stein Fergestad i Aas-Jakobsen AS om rettleiaren de har lagd for prosjektering og bygging av segmentbru i betong for spennvidde fra 35 til 60 meter. Arbeidet de har gjort åpner for produksjon av segmentbru i Norge.
Et års arbeider
Startskuddet gikk i oktober i fjor etter at Møre og Romsdal fylkeskommune inngikk avtaler om to innovasjonsprosjekt for bygging av broer i fremtiden. Prosjektet ble gjort mulig ved hjelp av kompetanse fra Nasjonalt program for leverandørutvikling og med økonomisk støtte fra Innovasjon Norge.
Fredag denne uka blir det en markering i Molde av at innovasjonspartnerskapet er fullført. Da skal dokumentasjonen av prosjektene, som de to innovasjonspartnerne har lagd, overleveres til Møre og Romsdal fylkeskommune.
Prodtex: Raskere og rimeligere
Tore Roppen i Prodtex AS sier at de er stolte over at dem sammen med Dr techn Olav Olsen AS og Norconsult vant konkurransen om å få utvikle ny design og produksjonsteknologi for broer i sterk konkurranse med et kompetent norsk designmiljø.
– Utviklingsprosjektet har hatt ny bro til Nerlandsøya som oppgave. Vår utreiing vis at vi kan bygge broen raskere og betydelig rimeligere enn tradisjonelle alternativ. Vi er glade for at tester og design som er lagd i prosjektet samsvarer med tekniske krav i håndbøker, og at produksjonsmetode er bekreftet gjennom å ha levert vår første bro til Statens vegvesen. Vi hadde håpet å gå videre fra design og godkjenning, til bygging av Nerlandsøybrua, slik intensjonen var i denne kontrakten, sier Roppen.
Han sier videre at de er takknemlige for at administrasjonen og politikerne tok initiativ til å starte prosjektet.
– Det er viktig at fylket bruker rommet som finnes i innkjøpreglementet til å forbedre prosesser. Lokal kortreist produksjon er et viktig miljøtiltak og bidrar også til bygging av lokal industri som igjen gir nye arbeidsplasser og inntekter til fylket, sier Roppen.
Aas-Jakobsen: Tilpasset Norge
Også Stein Fergestad i Aas-Jakobsen AS mener at resultatene av innovasjonspartnerskapet kan komme samfunnet til gode. De har siden 1993 planlagt segmentbruer i utlandet, og med hjelp av Møre og Romsdal fylkeskommune ligger det nå til rette for hvem som helst å starte produksjon i Norge.
– Vår løsning tilrettelegger for at produksjonen skjer i fabrikkområdet, og innendørs. En industrialisering av bruproduksjonen er økonomiske tilpassede landet vårt, er mer tilpasset en norsk arbeidsstyrke og mer miljøvennlig. Det er litt av fordelen med løsningen. Men det ligger og et element og en mulighet til litt billigere bro, bedre kvalitet og kortere byggetid, sier Fergestad.
Bakgrunnen for prosjektet
Bakgrunnen for innovasjonsprosjektet var at Møre og Romsdal fylkeskommune vedtok å redusere investeringskostnadene for broer med 200 millioner kroner for perioden 2018-2022 og ytterligere 200 millioner kroner for perioden 2022-2027. Samtidig er etterslepet for drift og vedlikehold for perioden 2018-2027 beregnet til 1,3 milliarder kroner.
«Fylkeskommunen har behov for å utvikle framtidens broer og rehabilitere dagens broer med nye og mer effektive metoder, som gir fylkeskommunen vesentlig økonomisk gevinst, for på denne måten å løse samfunnsutfordringen som etterslep på tyngre vedlikehold/fornyelse og behovet for bygging av nye broer gir», skrev Møre og Romsdal fylkeskommune da det formidlede behovet for potensielle partnere.