En ny handelsanalyse viser at omsetningen innenfor servering vokser mer i Møre og Romsdal enn ellers i landet, opplyser fylkeskommunen.

Serveringbransjen i fylket har vokst med 50 prosent mot 37 prosent i landet totalt sett. Ålesund, Rauma, Ørsta, Herøy og Ulstein har hatt en særskilt stor oppgang i omsetningen.

Dette fremgår i en regional handelsanalyse som Asplan Viak AS har utarbeidet på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune. Handelsanalysen er supplert med statistikk for bransjene overnatting, servering og personlig tjenesteytelse. Analysen viser utviklingen for handel og service i perioden 2011–2019.

Utfordringer

Handelsanalysen forteller også om utfordringene:

• Handel med varer i fysiske butikker har en minkende trend målt i omsetning per innbygger.
• Netthandelen har økt tilsvarende det de fysiske butikkene har tapt.

Utviklingen i Møre og Romsdal er i tråd med de øvrige landet.

Handelsanalysen beskriver utviklingstrekk, muligheter og utfordringer for handelen i bu- og arbeidsmarkedsregionene i fylket. SSB si befolkningsframskriving vis lå folketallvekst, og det gjør at potensialet for økt omsetning i detaljhandel frem til 2030 er lite. Størst beregnet omsetningsvekst har Ålesund, men også her er vekstpotensialet moderat. I Kristiansund og Molde er den beregnede omsetningsveksten lav, og for mange mindre kommuner er det ventet nedgang i omsetningen.

– Må samarbeide

Grete Kongshaug, rådgiver by- og tettstadutvikling i Møre og Romsdal fylkeskommune, sier at potensialet for økning i handel med varer er lav i fylket og netthandel vil mest sannsynlig økning.

– Utfordringen fremover blir derfor å samarbeide om handelsutviklingen i fylket på tvers av kommunegrenser og betenke. Markedsgrunnlaget er begrenset og etablering av tilbud et sted kan bety mindre aktivitet en annet sted, sier Kongshaug.

Sosiale arenaer

Kongshaug mener by- og tettsteder må dyrke frem sosiale arenaer.

– Sosiale arenaer går ikke av moten og folk vil og i fremtiden se og bli sett og være sammen med andre. Innsats for å samlokalisere tilbudene som finnes medvirker til at by- og tettstadsentrum kan tilby noe nettkonseptene ikke kan. Gjennom dette øker mulighetene også til å kunne utnytte samspillet mellom handel og service i utvikling av nye handelskonsept slik at vi står bedre rustet for fremtiden, sier Kongshaug.

Andre funn fra handelsanalysen:

• Dagligvarer blir kjøpt lokalt: Innkjøp av dagligvarer skjer for det meste lokalt, men pendling og turisme påvirker noen kommuner. Det gjelder for eksempel Fjord og Smøla hvor reiseliv er en stor næring. Noen kommuner er og påvirket av arbeidspendling, slik det er grunn til å tro at bosette i Hustadvika vil gjøre noen av innkjøpene i Molde.
• Handelssentre dominerer: Forskjellen i dekningsgrad mellom kommunene er størst på utvalgvarer som for eksempel klær og sko. Særlig høy dekningsgrad for utvalgvarer finner vi i Ålesund (185 %), Molde (155 %), Ulstein (143 %) og Kristiansund (125%). Disse kommunene er dermed relativt tydelige regionale handelssentre i fylket.
• Bysentrum taper terreng: I Kristiansund og Molde er handelsomsetningen dobbel så stor på Løkkemyra og Roseby/Molde storsenter som i sentrum. I Ålesund omsetter Moa-området 3,5 ganger så mye som sentrum. Molde skiller seg fra de to andre ved at omsetningen har gått ned både i sentrum og for Roseby/Molde Storsenter.
• Servicetilbudet størst i sentrum: For alle tre byene er omsetningen innen servering og personlig tjenesteytelse større i sentrum enn i kjøpesenterområdet.