Den kraftige prisøkningen på råolje og naturgass bidro til at bruttonasjonalinntekten økte med 788 milliarder kroner i 2021, en oppgang på 22,2 prosent.
Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Etter et sterkt fall i pandemiens første fase i 2020 gikk prisene opp igjen, og steg deretter videre i andre halvår 2021. I tillegg bidro gjeninnhentingen i fastlandsøkonomien etter pandemien og økte rente- og utbytteinntekter i Statens pensjonsfond utland til oppgangen.
– Siden prisene på eksportvarer økte mye mer enn prisene på import, fikk Norge betydelige bytteforholdsgevinster, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet, Pål Sletten.
Det gjør at den beregnede disponible realinntekten for Norge, der en korrigerer for prisvekst på innenlandsk anvendelse, økte med hele 24,2 prosent fra 2020 til 2021.
Oppgangen i olje- og gasspriser sto alene for over to tredeler av oppgangen. Økt aktivitet i fastlandsøkonomien sto for knapt en seksdel.
Stort overskudd i utenriksregnskapet
Den historisk høye veksten i nasjonalinntekten skyldes primært det store overskuddet i utenriksregnskapet, som i 2021 var på 659 milliarder kroner.
Finansregnskapet viser at Norges nettofordringer overfor utlandet økte med tilnærmet 2.000 milliarder kroner i løpet av året 2021, til hele 11.718 milliarder kroner.
Vare- og tjenestebalansen viste et overskudd på 516 milliarder kroner i 2021, tilsvarende 12,4 prosent av BNP. Bare i fjerde kvartal var overskuddet på 257 milliarder kroner. Dette er det høyeste nivået som er registrert for noe kvartal.
Rekorden kan tilskrives at eksportprisene på råolje og naturgass var mer enn dobbelt så høye i fjerde kvartal som i samme periode året før.
– Prisøkningen ble satt i sammenheng med flere forhold. Asiatiske markeder absorberte en større andel av russisk gasseksport, noe som førte til at lavere gassvolumer nådde Vest-Europa. Videre innebærer det grønne skiftet at kraftproduksjon basert på kull og kjernefysisk brensel har blitt bygget ned i flere land, skriver SSB.
Inntektsvekst i husholdningene
Overskuddet i offentlig forvaltning økte også betydelig i 2021, og var særlig drevet av økte skatteinntekter fra petroleumsvirksomheten samt inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE).
Nettofinansinvesteringene er anslått til 375 milliarder kroner, det høyeste overskuddet i offentlig forvaltning siden 2012.
Husholdningenes disponible inntekt økte 5,7 prosent i 2021, og var særlig drevet av økte lønnsinntekter. Gjenåpningen av samfunnet i andre halvår samt økte strømpriser førte til at husholdningenes konsum, målt i løpende priser økte 7,7 prosent i 2021.
Dermed falt sparingen 3,6 prosent sammenlignet med året før. Husholdningenes sparerate er foreløpig beregnet til 12,8 prosent i 2021.
(©NTB)
