Politiet får alvorlig kritikk for lang saksbehandlingstid og synkende oppklaringsprosent i en rapport fra Riksrevisjonen. SV vil ha en egen voldtektskommisjon.
I rapporten trekker riksrevisjonen fram at oppklaringsprosenten har gått ned i alvorlige straffesaker politiet i utgangspunktet har fått beskjed om å prioritere.
Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen trakk på en pressekonferanse fram at oppklaringsprosenten i saker om seksuallovbrudd gikk ned fra 64 til 57 prosent mellom 2016 og 2020.
Justispolitisk talsperson Andreas Sjalg Unneland i SV mener rapporten viser at det trengs konkrete grep fra myndighetene.
– Vi må se nytt og helhetlig på hvordan man arbeider med dette, og vi trenger nye tiltak. Derfor foreslår SV å sette ned en kommisjon for å bekjempe voldtekt, sier han til NTB.
– Mye har blitt bedre
Schjøtt-Pedersen vektla under pressekonferansen at mye har blitt bedre i politiet de siste årene. Samtidig understreket han at det fortsatt er svakheter ved politiets håndtering av de mest alvorlige sakene og etterforskningen av disse.
– Kort oppsummert viser undersøkelsen at mye har blitt bedre – de er bedre rustet til å håndtere alvorlig kriminalitet enn før, men samtidig avdekker vi at det fremdeles gjenstår en del arbeid – særlig når det gjelder etterforskningen av de mest alvorlige sakene, sier riksrevisoren.
I tillegg til at oppklaringsprosenten samlet sett har gått ned i straffesaker, retter riksrevisjonen også alvorlig kritikk mot at alvorlige saker politiet skal prioritere, utgjorde en betydelig del av sakene som det i 2020 tok over tolv måneder å etterforske.
– I mange saker brytes fristene, for eksempel i saker som handler om voldtekt, eller der gjerningspersonen er under 18 år. Disse sakene kan gjelde spesielt sårbare mennesker, og det kan få svært negative konsekvenser når fristene ikke blir overholdt, skriver Riksrevisjonen.
– Kan svekke befolkningens tillit
Sterkt kritikkverdig, som er hakket mildere enn alvorlig kritikk, mener Riksrevisjonen det er at antallet oppdrag som har noe lavere prioritet enn de mest alvorlige, men som ikke får ressurser på grunn av manglende kapasitet, har økt betydelig.
– Dette kan svekke befolkningens tillit til politiet.
Riksrevisjonen trekker også fram flere andre kritikkverdige forhold, som er den mildeste formen for kritikk. Blant annet mener de politiets løsninger for publikumskontakt i mange tilfeller ikke fungerer godt nok.
Leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen, Peter Frølich (Høyre), sier til Nationen at situasjonen ligner på den man har kjent til en stund.
– Kriminaliteten blir mer kompleks. Den går ofte over landegrenser. Den skjuler seg på nettet. Dette gjør politiarbeid vanskeligere. Samtidig forsvinner kriminalitet som er lett å oppklare. Dette kan forklare at oppklaringsprosenten går ned, sier han.
– Samtidig er det et forbedringspotensial for politiets etterforskning. Vi bevilget over 100 millioner til bedre etterforskning i 2020 og 2021, og det har forhåpentligvis gitt positiv effekt allerede.
Politidirektøren: Allerede i gang
Riksrevisjonen trekker også fram at det er geografiske forskjeller i politiets måloppnåelse. Det oppklares eksempelvis flest saker i Troms, Finnmark og Møre og Romsdal, mens Oslo oppklarer færre. Samtidig behandler Oslo klart flest saker, understreker Schjøtt-Pedersen.
Han sier han har forståelse for at mange saker er krevende å etterforske.
– Men samtidig er det viktig at samfunnet får svar, sier han.
Politidirektør Benedicte Bjørnland sier politiet tar rapporten på det største alvor, men viser samtidig til at Riksrevisjonens undersøkelse omfatter en periode preget av politireform og pandemi.
– Generelt sett er tallene som vises til i Riksrevisjonens undersøkelse, betydelig bedre nå enn hva de var i tidsperioden de undersøkte. Eksempelvis er saksbehandlingstiden for voldtektssaker for 2021 nede i 139 dager – langt nærmere målet på 130 dager enn i noen av de foregående årene, sier Bjørnland.
Regjeringen har gjort grep
Statssekretær Erik Sandsmark Idsøe (Sp) i Justis- og beredskapsdepartementet sier til NTB at rapporten føyer seg inn i rekken av flere rapporter om nærpolitireformen med lignende funn.
Han sier at regjeringen allerede har gjort grep for å forbedre politiet.
– Det Senterpartiet og regjeringen har gjort, er at vi har bevilget 200 millioner kroner til politiet i årets budsjett, og det har blitt opprettet 146 nye stillinger nå i 2022, sier statssekretæren.
Han trekker også fram at regjeringen har bevilget mer penger til påtalejurister i årets budsjett og sendt brev til alle kommunene med invitasjon til å gi en vurdering av tjenestene som politiet leverer.
– Sp-/Ap-regjeringen vil lytte til kommunene om hvordan politiet kan levere bedre tjenester til lokalsamfunnet: Om det er gjennom å styrke eksisterende politistasjoner og tilbud, eller om det er nye tjenestesteder som må til for å bedre responstiden og tilstedeværelsen over hele landet. Regjeringen vil sikre trygghet, god rettssikkerhet og tilgjengelige tjenester for innbyggerne i hele landet, sier han.
