Klimaendringer med enda mer nedbør med både flom og skred som resultat, krever at vi intensiverer arbeidet med veivedlikehold. Nå må vi få mer penger fra statlig hold, sier de tre fylkesordførerne i Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland.

Vedlikeholdsetterslepet langs fylkesveiene på Vestlandet er stort, og økte særlig etter 2010, da fylkeskommunene fikk overført ansvaret for en rekke tidligere riksveistrekninger uten tilstrekkelig økonomisk kompensasjon for dette. Siden har det blitt innført en rekke nasjonale krav som krever økte bevilgninger til veidrift, vedlikehold og oppgraderinger av broer, tunneler og fergekaier.

De siste årene har også våtere og villere vær gitt flere ustabile perioder. Samlet har dette bidratt til økt behov for midler til vedlikehold, samtidig som kostnadsutviklingen innenfor samferdselssektoren har vært formidabel. Det betyr at bevilgninger til vedlikehold de siste årene har gitt mindre tilbake for pengene.

Våtere og villere vær på Vestlandet

Vestlandet vil ifølge værprognoser som er utarbeidet bli rammet av både våtere og villere vær i tiden fremover. Dette vil få store konsekvenser på Vestlandet, med økt risiko for flom og erosjon, skred, dårlig fremkommelighet og regularitet, samt økt behov for beredskap.

– Når veier stenges på grunn av skred er det ikke bare fremkommet som rammest gjennom lange omkjøringsveier, det gjør folk sin hverdag utrygg, sier Jon Askeland, leder i Vestlandrådet og fylkesordfører i Vestland.

Lavere bevilgning

Vestlandrådet er positiv til den øremerkede statlige tilskuddordningen til vedlikehold av fylkesveinettet, men tilskuddordningen ble ikke trappet opp i statsbudsjettet for 2023 i samsvar med det som var lagt opp til i Nasjonal transportplan for 2022–2033. Det er i Nasjonal transportplan lagt opp til en årlig gjennomsnittlig bevilgning på 775 mill. kr for årene 2022–2027, i statsbudsjettet for 2023 er det bevilget 389,6 mill. kroner til dette formålet.

– Fylkeskommunene vil prioritere dette så høyt som mulig innenfor egne budsjett, men trenger statlig medfinansiering for å kunne ta tilbake etterslepet, fortsetter Askeland.

Nødvendig med statlig medfinansiering

En kraftig opptrapping av den statlige medfinansieringen for vedlikehold av fylkesveinettet er nødvendig for å kunne stanse og redusere veksten i vedlikeholdsetterslepet. Vestlandrådet ber derfor regjeringen og Stortinget om å øke det øremerkede tilskuddet til vedlikehold av fylkesveiene i statsbudsjettet for 2024, i tråd med det som ble varslet i Nasjonal transportplan for 2022–2033.