Nye flåttarter vil komme til Norge. Med klimaendringer vil de potensielt smittebærende krypene lettere kunne spre seg. Ekspertene vil ha bedre overvåking.
– Vi må prøve å finne ut hva som kommer til landet vårt, og finne ut hva slags smitte de har med seg, sier professor Snorre Stuen ved NMBU Veterinærhøgskolen til NTB.
Han har arbeidet med flåttsykdommer i snart 40 år. I siste nummer av Norsk veterinærtidsskrift presenterer han en oppdatering av flåttsituasjonen.
Til nå er det påvist ti-tolv arter av flått i Norge. Det er grunn til å tro at flere flåttarter vil komme. De vil komme med trekkfugler eller på kjæledyr. De vil kunne bli spredt med hjortevilt som migrerer og blir flere i antall og finner nye områder, blant annet på grunn av klimaendringer. Land som Sverige og Danmark er i gang med mer overvåking av flått, særlig i urbane strøk, og mer er på trappene i Europa. Men ennå ikke i Norge.
– I alle storbyer er det parker, med kratt og busker. Der er det flått på ulike vertsdyr, og dette burde vi hatt midler til å undersøke, sier Stuen.
Vil ha innlevering
Som en del av EU-prosjektet NorthTick har Flåttsenteret utviklet en nettside hvor alle som vil, kan rapportere inn observasjoner av flått i Norge. Stuen ønsker seg mer.
– Vi bør undersøke flåtten for å finne ut hvilke typer som sprer seg, og sjekke dem for smittestoff. Da må vi også få innlevert flåtten, sier han.
Mest vanlig og kjent her er bakteriesykdommen Lyme borreliose. I fjor ble 560 alvorlige tilfeller registrert i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Siden 2012 har antallet tilfeller økt jevnt og trutt og er nå mer enn dobbelt så høyt. I tillegg er det kommet flere tilfeller av skogflåttencefalitt (TBE), en infeksjon i hjernen og ryggmargen som kan oppstå etter smitte av virus overført ved flåttbitt.
Omkring 5.000 til 12.000 tilfeller av TBE blir rapportert årlig i Europa, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).
– Det er mye oppmerksomhet internasjonalt rundt dette nå, og det har allerede vært flere konferanser i år. Vi burde ha litt midler til overvåking, så vi kan følge utviklingen.
Midler i bruk
I tillegg til forskning på spredning, sykdommer og langtidseffekter, testes det ut både vaksiner og medisiner.
En vaksine som kan vise seg å være effektiv mot borreliose, blir nå testet ut på mennesker i Europa. Vaksinen kan bli tilgjengelig i 2026/27.
– Flåttdrepende midler blir brukt i stort omfang på dyr, uten at de miljømessige konsekvensene av dette er nærmere undersøkt, sier Stuen. Han sier mye tyder på at vi vet for lite om flåttbårne sykdommer på dyr. Det gjør det spesielt viktig å styrke kartleggingen av flåttens utbredelse.
Selv skal han bidra ved å teste effekten av et produkt han kom over i en bokhandel.
– Det er en brikke som sender ut ultralyd (40 KHZ), og som ifølge produsenten skal kunne holde flått på to meters avstand. Jeg skal prøve den til sommeren. Vi må jo prøve å få dette bekreftet, hvis det kan fungere.
(©NTB)
