Regjeringen øker grunnlønna til fastleger med 20 prosent fra 1. mai i år. Pasienter med store behov utløser større tilskudd. Men Legeforeningen er misfornøyd.
– Nå gjennomfører vi en historisk satsing på fastlegeordningen, slo helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) fast da hun tirsdag presenterte endringer i ordningen.
Total øker bevilgningen til basistilskuddet, eller grunnlønna til fastlegene, fra 3,3 til 4 milliarder kroner – drøyt 20 prosent.
Tilpasset pasientene
Basistilskuddet skal heretter være pasienttilpasset. Det betyr mer i tilskudd for eldre eller kvinnelige pasienter, eller pasienter fra bydeler eller kommuner med lavere utdanningsnivå enn gjennomsnittet.
Grunnen er at disse pasientgruppene ofte har behov for mer oppfølging.
I snitt går eldre oftere til fastlegen enn yngre, og kvinner bruker fastlegetjenester mer enn menn gjennom mesteparten av livet.
– Legene med pasienter med store behov på sine lister vil få mer betalt. Dermed kan de velge å ha færre pasienter på lista si, sier Kjerkol.
I dag er basistilskuddet basert på hvor mange pasienter legen har på sin liste. I tillegg får legene inntekter gjennom refusjoner fra Helfo og egenandeler fra pasientene.
Fastlegekrise
Krisen i fastlegeordningen har vært mye omtalt, og i dag er det rundt 214.000 nordmenn som ikke har tilgang til fastlege.
Kjerkol tror bedre finansiering vil lokke flere leger til ordningen.
– Så håper jeg at økt grunnfinansiering også vil kunne lokke noen av de fastleger som har forlatt yrket, tilbake i tjeneste, sier hun til NTB.
De nye reglene skal gjelde fra 1. mai.
– Det blir en milepæl for legene og pasientene, sier Kjerkol.
På pressekonferansen understreket både hun og assisterende helsedirektør Olav Valen Slåttebrekk at endringen innebærer at de aller fleste fastlegene, med unntak av noen få, vil få mer i lommeboka.
Legeforeningen: – Imot våre råd
Men både Legeforeningen og Allmennlegeforeningen er skeptiske til endringene. De mener det er bra at det tilføres mer penger. Men særlig fjerningen av det såkalte «knekkpunktet», at legene får et noe lavere basistilskudd for hver pasient over 1.000 pasienter, møter kritikk:
– Vi hadde et veldig transparent og fint system som alle opplevde var rettferdig, så det er ingen som har etterlyst denne endringen, sier leder Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen til NTB.
– Legene vil ha forutsigbarhet, og endringen som de legger opp til nå, gir en mye større grad av uforutsigbarhet rundt hvordan økonomien vil slå ut for den enkelte lege, utdyper han.
Legeforeningen er på sin side kritisk til hele prosessen.
– Regjeringen burde tatt seg tid til å utarbeide en kunnskapsbasert og langt mer treffsikker modell. Denne modellen stimulerer til lengre lister, imot våre råd, sier president Anne-Karin Rime.
– Ikke perfekt
Kjerkol avfeier på sin side kritikken.
– Vi har fått en fastlegekrise som følge av den ordningen vi har hatt. Det har ikke vært tatt virksomme grep for å bøte på utfordringene. Det er viktig at vi ser helhetlig på dette, sier hun, og viser til at det omstridte knekkpunktet var en av Legeforeningens «seire» i forhandlingene med den forrige regjeringen.
– Men det har jo ikke hatt ønsket effekt, sier Kjerkol, som samtidig medgir at det nye systemet også har enkelte svakheter, for eksempel at behovene til den enkelte pasient brått kan endre seg.
– Vi har ikke fått et perfekt system. Men det er en måte å beregne et forventet behov på, sier hun.
Første skritt
Hun understreker samtidig at dette bare er første skritt i en større omlegging av fastlegeordningen.
– Det er første trinn i en flertrinnsrakett fra regjeringen. I april kommer ekspertutvalget vi har satt ned for fastlegeordningen, med sine anbefalinger, og det vil danne grunnlaget for våre prioriteringer i statsbudsjettet for 2024, sier Kjerkol.
Fastlegeutvalget legger fram sin rapport 15. april.
