Regjeringen trapper opp bevilgningene til Forsvaret kraftig. Innen 2026 skal Natos toprosentmål være nådd.
– Fram til i dag har vi ikke hatt en plan. Nå har vi det, kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en felles pressekonferanse med finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) tirsdag.
– Russlands angrepskrig på Ukraina har rokket ved Europas sikkerhet. Vi må fortsette å styrke det norske forsvaret og forsvarsalliansen vi er med i. Derfor varsler vi nå at Norge vil bruke minst 2 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar innen 2026, sier Støre.
Norge forpliktet seg til målet på Nato-toppmøtet i Wales i 2014.
Tolvte time
Satsingen innebærer at forsvarsbudsjettene fram til 2026 skal trappes opp med om lag 3,8 milliarder kroner årlig, til sammen 11 milliarder kroner.
Men opptrappingen kommer i tolvte time. Ifølge 2014-avtalen skal Norge og resten av Nato-landene oppfylle toprosentmålet innen 2024.
Støre legger skylden på Solberg-regjeringen.
– De besluttet å ikke legge fram en plan. Da vi kom i regjering i 2021, ønsket vi å ha en plan for å nå toprosentmålet. Vi trappet opp forsvarsinvesteringene i fjor og har nå arbeidet for å få det vi mener er en realistisk og ambisiøs plan på plass, sier han til NTB.
– Nato-sjef Jens Stoltenberg har sagt at 2 prosent ikke er et tak, men en gulv. Hva er grunnen til at dere ikke går høyere?
– Norge er det landet i Nato, etter USA, som gir mest til forsvar per innbygger, sier Støre.
Usikre anslag
Anslagene er imidlertid usikre fordi Norges økonomi er ustabil på grunn av svingende olje- og gasspriser.
– Under pandemien, da BNP falt, hadde Norge utgifter til forsvarsformål på 2 prosent av BNP. Og selv om vi har styrket forsvaret med 11 milliarder kroner, er andelen av BNP i 2023 kommet godt under 2 prosent. Og det vil vi oppleve fra år til år, men poenget nå er at vi har en plan, framholder Støre.
Budsjettet er i dag på rundt 76 milliarder kroner.
I tillegg teller utgiftene til militær støtte til Ukraina med i regnestykket. I år er det satt av 7,5 milliarder kroner.
– Hard prioritering
Både Vedum og Gram omtaler satsingen som «en forsikringspremie».
– Å forplikte Norge til Natos toprosentmål er svært viktig for vår nasjonale sikkerhet, sier Gram.
Hans departement jobber nå med en ny langtidsplan for forsvarssektoren som skal legges fram neste år. De friske midlene skal brukes til blant annet å tette etterslep.
– Vi har et både kortsiktig og langsiktig behov for en styrking av Forsvaret. Vi må ha flere soldater, mer ammunisjon og mer utstyr, understreker Gram overfor NTB.
Partifelle Vedum varsler at det vil bli harde prioriteringer som følge av opptrappingen. Men hva som eventuelt må kuttes i statsbudsjettet, ville han ikke gå inn på tirsdag.
– Det blir en tung prioritering. Men det ville vært helt feil å ikke prioritere å forsvare oss selv, sier han.
Uforstående til kritikk
Regjeringen får samtidig pepper fra både høyre- og venstresiden for å legge fram opptrappingsplanen dagen før Forsvarskommisjonen kommer med sin rapport. Ifølge Dagbladet vil kommisjonen foreslå at forsvarsbudsjettet økes med 70 milliarder kroner – årlig.
Støre forsvarer valget av tidspunkt og sier til NTB at han stiller seg uforstående til kritikken.
– På Nato-toppmøtet i juli skal vi legge fram et mål. Det er utenriksministermøte i Nato her i Oslo om noen uker. Og i morgen skal jeg møte mine kolleger fra våre naboland i Helsingfors. Der diskuterer vi disse spørsmålene, sier han.
– Dessuten ser Forsvarskommisjonen bredt på disse spørsmålene 10–20 år fram i tid. Regjeringen må tenke forsvar fra måned til måned, hele tiden. Og den opptrappingsplanen vi legger fram nå, er en betydelig opptrapping som det er nyttig å få ut i debatten.
