Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) vil ha regulering av kunstig intelligens så fort som mulig og ønsker andre land med på en felles avtale.
I Nasjonal sikkerhetsmyndighets sikkerhetsfaglige råd fram mot 2030, som ble overrakt regjeringen tirsdag morgen, advarer NSM mot utviklingen av Kunstig intelligens (KI).
Direktør i NSM, Sofie Nystrøm, skriver at et må opprettes et frittstående, rådgivende organ som skal ivareta demokratiets interesser når det gjelder bruk og utvikling av KI.
– Jeg mener vi må regulere kunstig intelligens, og det haster, sier Mehl til NTB.
Konvensjon
– Vi jobber fra norsk side med en konvensjon som forhåpentligvis gjør at flest mulig land vil forplikte seg til å ikke misbruke kunstig intelligens, for eksempel ved å overvåke egne innbyggere eller ha poengsystemer for dem, sier Mehl.
Hun legger til at det er viktig å jobbe bredt i verden på dette området slik at flest mulig land stiller seg bak etiske prinsipper og ser viktigheten av å skape rammer for kunstig intelligens.
– Kunstig intelligens har vært der i lang, lang tid og blitt mer og mer raffinert. Vi er bekymret over hvilken kapasitet trusselaktørene kan få til å true verdier og finne svake sider og rokke ved verdikjedene våre, sier Sofie Nystrøm til NTB.
Første av tre
Rapporten fra NSM er den første av tre slike sikkerhetsfaglige råd regjeringen vil motta de neste ukene. I begynnelsen av juni vil også forsvarskommisjonen og totalforsvarskommisjonen legge fram sine råd om sikkerhet til regjeringen.
NSM-direktøren sier alle må begynne å tenke helhetlig på hvilke trusler Norge står overfor.
– Vi har sett at cyberangrep nå er blitt dagligdags i Norge, og det betyr at forsvarskraften må opp. Det er altfor lett å få tilgang til viktige norske systemer. Der kommer det trolig nå en ny digital sikkerhetslovgivning, men det alene vil ikke være tilstrekkelig, sier Sofie Nystrøm til NTB.
Hun tekker fram at arbeidet må være mer helhetlig enn hva det er i dag. Nå arbeider ulike fagmiljøer på ulike steder, uten å samarbeide. Dette mener NSM det må bli slutt på, og at man må etablere et felles situasjonssenter og en felles forståelse av hvilke trusler Norge blir utsatt for.
Kina og Russland
Blant rådene fra NSM blir det pekt på flere alvorlige svakheter i norsk sikkerhet. Kina og Russland trekkes fram som viktige trusselaktører.
– Et alvorlig og omfattende trussel- og risikobilde krever at norske myndigheter oftere og på en mer direkte måte må motvirke aktivitet fra trusselaktører som kan skade nasjonal sikkerhet, står det i rapporten med sikkerhetsfaglige råd fram mot 2030.
Det pekes også på flere alvorlige sikkerhetsutfordringer for Norge.
– Utenlandsk etterretnings- og påvirkningsaktivitet forblir samlet sett en betydelig trussel mot Norge og norske interesser fram mot 2030, skriver NSM.
– Teknologi er makt
Nystrøm sier at den sikkerhetspolitiske situasjonen er i kraftig endring.
– Utgangspunktet vårt i sikkerhetsfaglige råd er at fremmede staters og trusselaktørers bruk av teknologi kan komme til å utvikle seg raskere enn åpne demokratiers evne til å beskytte seg. Dette betyr at teknologi er makt, og at vi trenger en mer trusselbasert føre-var-tilnærming, sier Nystrøm.
Ifølge Nystrøm vil dette kreve mer enn det Norge er dimensjonert for i dag.
– Vi må forplikte oss til å bruke penger til dette over tid for å skape nødvendig forutsigbarhet. Norge trenger ambisiøse målsettinger for nasjonal sikkerhet fram mot 2030, sier Nystrøm.
NSM jobber med å teste sikkerheten i Norges viktigste anlegg, og de finner alltid sårbarheter som kan bli utnyttet.
– Hvis vi klarer det, så må vi ta utgangspunkt i at trusselaktører også klarer det, sier Nystrøm
Flere utfordringer
Rapporten avdekker flere svakheter for Norges del. Blant annet slås følgende fast:
* Infrastruktur med særlig sikkerhetspolitisk betydning har ikke blitt tilstrekkelig prioritert i nasjonal verdikartlegging og er ikke godt nok sikret. Det gir unødvendig og uakseptabel høy risiko.
* Den nasjonale evnen til å avdekke trusler i cyberdomenet er ikke god nok til tross for et velutviklet varslingssystem for digital infrastruktur.
* Håndteringsevnen ved store cyberhendelser er utilstrekkelig.
– Ved store og alvorlige cyberhendelser kan det oppstå ressursknapphet i sentrale koordineringsledd, skriver NSM.
Mangelfulle beredskapsplaner
Videre slås følgende fast:
* Ugradert informasjon med betydning for nasjonal sikkerhet mangler beskyttelse.
* Beredskapsplaner for sivil sektor er mangelfulle.
* Det er mangelfull samordning av sikkerhet i rombaserte tjenester
* Beskyttelse av sivile virksomheter med betydning for forsvarsevnen er ikke dimensjonert for krig.
– Manglende beskyttelse av sivile virksomheter og infrastruktur som Forsvaret i økende grad er avhengig av, kan få store konsekvenser for Norges forsvarsevne. Erfaringer fra Ukraina viser at sivil infrastruktur med overlegg blir utsatt for fysisk ødeleggelse gjennom luft- eller artilleriangrep, skriver NSM.
(©NTB)
