Krykkja (Rissa tridactyla) er en sjarmerende sjøfugl som er tett knyttet til det marine miljøet. Med sin hvite fjærdrakt, svarte vingespisser og karakteristiske klangfulle skrik er den et kjent syn langs kysten i sommerhalvåret.

Krykkja er en mellomstor måke med en lengde på rundt 40 cm. Den har en slank kropp, relativt korte bein og et spisst nebb. I hekketiden har den en vakker hvit fjærdrakt med en lys grå rygg og svarte vingespisser. Krykkja er en pelagisk fugl, det vil si at den tilbringer det meste av livet på åpent hav. Den lever hovedsakelig av fisk, blekksprut og krepsdyr.

Annonse

De ankommer hekkeområdene allerede i mars, i enkelt år så tidlig som i slutten av februar. Hekkingen starter med egglegging i mai. Vinteren tilbringes på havet, spredt over store deler av Nord-Atlanteren.

Utbredelse og bestandsutvikling

Bestanden av krykkje har gått dramatisk tilbake siden begynnelsen av 1980-tallet. På fastlandet i Norge er nedgangen betydelig, og arten er nå klassifisert som sterkt truet (EN) på rødlisten. På Svalbard er bestanden mer stabil, men det er en svak negativ trend.

Årsaken til nedgangen er sammensatt, men matmangel, klimaendringer, overfiske og økt predasjon fra havørn er blant faktorene som nevnes.

Havørnbestanden har økt betraktelig de siste tiårene, og dette har ført til økt predasjon på krykkje i fuglefjellene. Studier viser at havørnens jakt har bidratt til at krykkjebestanden på Vedøy på Røst ble utryddet i 2020. For å unngå predasjon fra havørn, trekker noen krykkjer mot befolkede områder og hekker på bygninger i havner.

I en nylig publisert rapport , «Hekkebestanden av krykkje på Nordmøre og deler av Romsdal i 2024», kartlegges krykkjebestanden i fire kommuner på Nordmøre og i Romsdal. Rapporten, utført av Birdlife Norge avd. Møre og Romsdal på oppdrag fra Statsforvalteren i Møre og Romsdal, gir et detaljert bilde av artens utbredelse, bestandsutvikling og utfordringer i dette området.

Positiv utvikling på Nordmøre - gir oss et nasjonalt ansvar for arten

Rapporten konkluderer med at krykkjebestanden på Nordmøre ser ut til å ha en mer positiv utvikling enn i andre deler av landet. Likevel er det store variasjoner mellom de ulike koloniene, og enkelte bestander har gått betydelig ned de siste årene. I Kristiansund havn og Grip er det tilsammen 644 par, som er større enn årets bestand på Gjemnes. Gjemnessundbrua har den største kolonien av krykkje i hele fylket. Kristiansund og Gjemnes har derfor særskilt ansvar for å legge til rette for arten på nasjonalt plan.

Totalt ble det telt opp 1363 territorielle krykkjepar i dette området i 2024. Dette tallet stemmer godt overens med det foreløpige bestandsestimatet på 1200 par som ble lagt frem i søknaden for prosjektet.
Fordelingen av krykkjepar på de ulike kommunene:

• Kristiansund kommune: 644 par
• Gjemnes kommune: ca. 600 par
• Averøy kommune: 61 par
• Hustadvika kommune: 58 par

Kristiansund havn

• De fleste krykkjene i Kristiansund hekker på bryggefasader og industribygg.
• De største koloniene finnes på Rolfsen brygga (gamle Hopen møbelutsalg) og Otterleibrygga (Tahitibrygga).
• Bestanden i Kristiansund har økt fra 270 par i 2014 til 517 par i 2024.
• Rapporten uttrykker bekymring for riving og sanering av gamle bygninger som krykkjene bruker som hekkeplasser.
• Rivingen av UMOE Sterkoders platehall i Melkvika i 2023 trekkes frem som et negativt eksempel, da det ikke ble iverksatt avbøtende tiltak for å erstatte de 17 krykkjepar som hekket der.

Kristiansund - Grip

• Krykkjene på Grip hekker hovedsakelig på bryggefasader, fenderdekk på kaier og spesialbygde reirhyller.
• Bestanden har økt jevnt de siste årene, spesielt etter at det ble hengt opp flere reirhyller.
• I 2024 ble det registrert 127 territorielle par på Grip.
• Rapporten understreker viktigheten av å vedlikeholde og forbedre reirhyllene for å sikre trygge hekkeplasser.

Gjemnes

• Gjemnessundet bru er den eneste krykkekolonien i Gjemnes kommune.
• Dette er fylkets største koloni (sttørre enn den på fuglefjellet Runde) og har potensiale til å huse mange flere par enn de ca. 600 som hekket der i 2024.
• Bestanden på Gjemnessundet bru har gått betraktelig ned siden 2014, da det ble registrert over 1000 par.
• Rapporten peker på trafikkdød som en utfordring for krykkjene på brua, og foreslår tiltak for å forhindre dette.

Averøy

• Krykkjene på Averøy hekker på bryggefasader og brukar.
• I 2024 ble det registrert 36 par på Atlanterhavsveien og 25 par på Hendneset.

Hustadvika

• Krykkjene i Hustadvika hekker på bryggefasader og fenderdekk.
• Tidligere hekket det mange par i en tilrettelagt berghammer i Bud, men denne kolonien er nå forsvunnet.
• I 2024 ble det registrert 35 par i Bud og 23 par på Årsbogen brygge.

Tiltak for å bevare krykkjebestanden på Nordmøre

Ifølge Miljødirektoratet har kommunene har plikt til å ivareta den truede krykkja gjennom sitt planarbeid.

Løsninger må vurderes helhetlig i byplanlegging, med forebyggende tiltak i konfliktfylte områder, kombinert med tilrettelegging andre plasser. Tiltak vil ha ulik effekt fra sted til sted, også gjennom sesongen. Derfor anbefaler direktoratet at kommunene legger til rette for samarbeid i en tverretatlig rådgivende gruppe, sammen med representanter for næringslivet og privatpersoner.

Miljødirektoratet bistår gjerne med erfaringer og konkrete tips. Mulige tiltak:

• Bygging av krykkjehoteller for å erstatte gamle bygninger som rives eller saneres.
• Vedlikehold og forbedring av eksisterende reirhyller.
• Tiltak for å forhindre trafikkdød på Gjemnessundet bru.
• Tilrettelegging for hekking i områder hvor krykkjene finner beskyttelse mot rovdyr.
• Det er viktig at kommunene, næringslivet og privatpersoner samarbeider for å sikre krykkjas fremtid på Nordmøre

Hvorfor er krykkja viktig?

Krykkja er en viktig indikator på tilstanden i det marine økosystemet. Endringer i bestanden kan være et tegn på problemer i næringskjeden.

Trekkfugl eller standfugl?

Krykkja er stort sett en trekkfugl, men noen individer kan overvintre langs norskekysten.
Trekkmønster: Norske krykkjer trekker vestover til kystene av Grønland og Newfoundland, samt sørover langs kysten av Vest-Europa. Noen trekker helt ned til Middelhavet.
Overvintring: Noen krykkjer overvintrer langs hele norskekysten, men de fleste tilbringer store deler av vinteren ute i åpent hav.

Vil du lære mer om krykkja?

• Miljølare.no: https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=222
• Store norske leksikon: https://snl.no/krykkje
• Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Krykkje
• Artsdatabanken: https://artsdatabanken.no/taxon/Rissa%20tridactyla/3705

Annonse

Annonse