Det forundrer meg veldig at enkelte sentrale politikere i Kristiansund synes å ha gitt opp kampen om sykehuset i Nordmørsbyen. De utspill vi har sett de siste dagene har forbauset mange, for å si det mildt. Sykehuskampen er ikke over før den er over.
Hva rettsaken eventuelt betyr for utfallet skal ikke jeg ha noen formening om. Men at den vil avdekke et råttent politisk spill er hevet over tvil. Og viser det seg at den økonomiske utviklingen i helseforetaket gjør det umulig for Stortinget å bevilge penger til et nytt sykehusbygg – og det er det store muligheter for - ja, da er saken klar. Da forblir det nye sykehuset på Hjelset et luftslott. Da blir det fortsatt to lokalsykehus i den nordre del av Møre og Romsdal – et sykehus i Kristiansund og ett sykehus i Molde. Selvsagt er det den aller beste løsningen for all fremtid for folket som bor her.
Jeg fatter ikke helt hva som ligger bak de utspill vi har sett de siste dagene fra Arbeiderpartiet i Kristiansund. Det føyer seg inn i rekken av elendige valgkamp-utspill. Det snakkes om ærlighet og redelighet. Det er kanskje riktig å tone flagg. Men jeg ser det som grenseløst naivt å flagge dette slik det er gjort noen få måneder før Stortingsvalget.
Dersom Arbeiderpartiet i denne del av fylket skal ha noen som helt muligheter i valget, så må i alle fall de lokale partiaktørene kjempe til siste slutt. Og kampen bør konsentrere seg om at det fortsatt skal være to lokalsykehus.
Odda vant kampen om akutt beredskap. Dette viser at det er fullt mulig å vinne frem når kreftene forenes. Det hevdes at den kampen har Kristiansund vunnet tidligere. Men hva hjelper det at akuttberedskap i Kristiansund er reddet når sykehuset blir lagt ned?
Det er elendig politisk håndverk gjennom år som har brakt oss i den situasjonen vi nå er. Mye av saksbehandlingen er overtatt av byråkrater. V har opplevd en politisk evneløshet som mangler sidestykke i norsk historie når det gjelder helseforetakenes inntogsmars. Snart er helseminister Høie og mange av hans kolleger borte fra sin poster. Nå gjelder det å holde ut…
Fortsatt er sykehuset i Kristiansund i full drift – og det MÅ alle kjempe for fortsatt så lenge det er en mulighet for vinne en slik kamp. De politikerne som gir opp og som kaster kortene så lenge det er en rettsprosess og forhåpentligvis en politisk prosess, bør kanskje revurdere sitt politiske engasjement.
Det skjer mye dramatikk rundt om i verden når det gjelder valg. Jeg trodde kanskje at noen politikere tok inn over seg det som skjedde i valget i Norge for to år siden, men det synes ikke å være tilfelle. Nå møter politikerne velgere som har evne til å tenke selv – og det kan bli skjebnesvangert for mange partier.
Vi skal fortsatt slå ring om sykehuset i Kristiansund!