StikkUt-konseptet er blitt meget populært og faktisk så populært at det nå kommer advarsler mot det. I NRK MR, 28.06.2017, kunne vi lese om at naturreservatet ved Farstadsanden i Fræna har blitt et så populært turmål at naturreservatet kan bli skadd. I denne artikkelen er det faunaen i første omgang som bekymrer Ola Betten, fagansvarlig for naturforvaltning hos Fylkesmannen.
StikkUt konseptet har helt sikkert ført til forbedring av folkehelsa og er for mange motiverende på veien til et sunnere liv. Mange flere har fått øynene opp samt interesse og glede ved å gå på tur og være tettere på naturen. Men for for natur og miljø på de mest populære stedene, er dette i ferd med å bli for mye av det gode og direkte destruktivt.
Møre og Romsdal, velsignet med artsrikdom innenfor både flora og fauna samt store, mer eller mindre uberørte naturområder, er under press for menneskelig aktivitet. I det nevnte området I NRKs artikkel, et kjerneområde for så mye dyreliv til alle årstider, er det blitt så mye menneskelig aktivitet at det sannsynligvis er mer enn planteliv som trues. Jeg har gjennom en årrekke fulgt dette området som fugleinteressert, men observerer at området gradvis mister sin verdi i takt med den økende bruken av området til forlystelser uten omtanke til miljøet. Mye turtrafikk, surfing og spesielt kiting, til alle årstider, ser ut til å være forstyrrende blant annet i forhold til fugleliv. Pattedyr som både sel og oter, vil også sannsynligvis være berørt.
I forhold til artsrikdom og individantall burde naturavdelingen hos Fylkesmannen tatt initiativ til å gjøre undersøkelser om hva den økende aktiviteten har ført til. Jeg regner med at det finnes gode historiske målinger for dette fra tidligere og/eller at ihvertfall Norsk Ornitologisk Forening i tilfelle kan hjelpe til med å skaffe historiske data. Min mistanke er at skaden er langt større enn på områdets flora.
Det bør være tilstrekkelig antall StikkUt-turer nå og de turene som i tillegg innbefatter naturreservater og andre naturområder hvor konfliktnivået er større, bør fjernes som turmål og erstatte StikkUt- med StikkAv-skilt.
StikkUt-turer og andre naturstier bør underlegges strengere konsekvensutredning. For mye menneskelig påvirkning og aktivitet i områder er forstyrrende, uansett hvor mye omtanke og naturforståelse man har. En annen kjensgjerning er også at båndtvangsregler for hund må etterleves og bli gjenstand for kontroll om det skal ha noen beskyttende effekt. Altfor ofte treffer man på "løshunder" ute i marka, gjerne i nærheten av de samme naturstiene.
Hvordan det er mulig å regulere dette og beskytte natur og miljø fra oss selv, er jeg ikke sikker på. Men jeg er helt sikker på at nye StikkUt-turmål uten konsekvensanalyser, ihvertfall ikke sannsynliggjør et lavere konfliktnivå. I tillegg må det å bruke naturen til lek og forlystelser, ihvertfall underlegges et strengere regelverk i vernede og truede områder.
Et område som i lange tider har vært tilnærmet uberørt, er området øst for flyplassen og Gløsvågdammen. Området har hatt kjente hekkinger av storfugl, orrfugl, rovfuglarter og andre arter som ikke er spesielt glad i mennesker og våre firbeinte venner. Området har også vært et fristed for blant annet hjort og som det har vært drevet forsvarlig hjortejakt i. Med utvidelsen av rullebanen på Kristiansund Lufthavn, ble det tilrettelagt en gangvei i det samme området og en natursti med Stikkut-mål gjennom hele området. Igjen, et supert tiltak for folk, men kanskje ikke lite gjennomtenkt i forhold til natur og miljø.
Å kritisere StikkUt-konseptet er sikkert som å banne i kjerka for enkelte men diskusjonen må komme. Å tilrettelegge for friluftsliv med konsepter som i sin "natur" massivt egenmarkedsfører seg selv som turmål, legger press på natur og miljø i de samme områdene. Fysisk fostring og trening må det også være mulig å legge til andre arenaer eller naturområder som er mindre konfliktfulle.
