Det er krise for budeia. 99 prosent av setrene er blitt borte i løpet av de siste hundre årene.
Ved starten av 1900-tallet regjerte budeiene i fjellheimen. Rundt 100.000 setre tok imot kyr, sauer og geiter som skulle gjøre seg fete på sommerbeite. I dag er det litt over 900 setre i drift tilbake.

Med andre ord: Over 99 prosent av setrene som var i drift for hundre år siden, er blitt borte fra Norges-kartet.

Bygg forfaller
Det viser en undersøkelse som Norsk institutt for bioøkonomi (NIBO) har gjennomført. Kartleggingen foregikk over sju år. Den viser at det i tillegg finnes snaut 1.000 setre som brukes som hytter, og ytterligere 450 setre som står tomme og ubrukte.
Prosjektleder Kari Stensgaard i NIBO sier at tallene er som forventet, sett i lys av strukturendringene i det norske landbruket de siste årene.

– Konsekvensene er mye bygningsmasse som forfaller, seterlandskap som gror igjen og tradisjonskunnskap som går tapt, sier hun.

Hyttebruk
Nesten seks av ti setre som fortsatt eksisterer, brukes i dag til fritidsbruk. Melkeplasser og løer byttes ut med solcellepanel og terrasser.
– Driftsbygningene har mistet sin funksjon. Vårt materiale viser at seterstuene holdes ved like, mens løer, fjøs og ystehus er i sterkt forfall, sier Stensgaard.

Ved de 1.700 registrerte setrene er selve seterstua bevart på tre firedeler av stølene. Ved rundt halvpartene er fjøsene intakte, mens bare en firedel har bevarte løer.

Lite turisme
Så kunne man kanskje tro at turisme ville overta – og at budeia ble omskolert til vertskap. Slik er det i svært liten grad. Mindre enn 1 prosent av dagens setre brukes til turisme i form av servering, formidling eller overnattingstilbud, ifølge NIBO-rapporten.
Noen få kombinerer tradisjonell seterdrift med turisme. Enkelte setre med melkeproduksjon og ysting er også åpne for besøkende.

Melkeproduksjon foregår i dag ved 4 prosent av de aktive setrene. Tre av ti setre brukes til slått og beite. Oppland er landets største seterfylke med 350 aktive setre.

(©NTB)