Høyre har fått flest valgkampbidrag, men Arbeiderpartiet har fått mest, takket være 2,5 millioner fra landets rikeste mann og ekstra sjenerøs fagbevegelse.
Partiene sitter til sammen på en større pengesekk nå enn ved forrige stortingsvalg. Så langt i år har de rapportert inn 48,5 millioner kroner i bidrag fra privatpersoner, fagbevegelse og bedrifter. Det er allerede mer enn den samlede støtten de fikk i 2013, ifølge tall fra SSB.

Fagforeningene har økt sitt samlede bidrag til regjeringsskifte fra 20 millioner i 2013 til nesten 33 millioner så langt i år.

Landets rikeste støtter Ap
Arbeiderpartiet er de som tjener mest på fagbevegelsens sjenerøsitet, hele 26 av 29 millioner som de har rapportert inn så langt i år, kommer fra ulike fagforeninger.
I valgår må alle partier rapportere inn bidrag over 10.000 kroner som kommer inn før valgdagen. I 2013 rapporterte partiene for perioden 1. mars–8. september. 2017-tallene er 1. januar–2. august. Siden perioden er noe endret, er for eksempel LOs årlige partistøtte tatt med i 2017, mens den ikke er med i 2013. Sammenligner en 2013 med 2017, har Arbeiderpartiets valgkampbidrag økt med 139 prosent.

– Vi er veldig glad for alle bidrag vi får, også de mindre bidragene fra mange enkeltpersoner, sier assisterende partisekretær Kristine Kallset til NTB.

En av enkeltpersonene som åpner lommeboken for å få ny regjering, er landets rikeste mann, investor Trond Mohn, som har gitt 2,5 millioner kroner.

– Det er fordi jeg er medlem i Arbeiderpartiet, og de trenger støtte. Det blir en spennende valgkamp og jeg har stor tro på Jonas Gahr Støre, sier Trond Mohn til NTB.

Flere partier har rike onkler
Arbeiderpartiet er ikke de eneste som har rike onkler. Høyre har fått mange store beløp fra over 40 privatpersoner og ulike selskaper, totalt 7,6 millioner kroner.
Det kan se ut som om Fremskrittspartiet har gått på en finansieringssmell, for så langt er bidragene redusert med tre firedeler fra 2013.

Men det skyldes i stor grad at deres rike onkel, Stein Erik Hagen, ga 2,5 millioner allerede i 2016 gjennom sitt firma Canica. Frps generalsekretær, Fredrik Färber, sier til NTB at valgkampbidragene for 2016 og 2017 blir omtrent som i 2013.

– Og valgkampbudsjettet i år er vesentlig større enn i 2013. Det er på 19 millioner, på linje med det beste noensinne, i 2009, sier Färber.

Valgkamp på lånte midler
Også Miljøpartiet de Grønne ser ut til å ha fått mindre privat støtte, men partisekretær Lars Gaupset forteller til NTB at de tok opp en million i private lån i 2013, som ble rapportert inn som støtte.
Partiet har samlet inn 1,6 millioner kroner så langt, men Gaupset sier at SSBs tall mangler en hel million som er gitt som så små bidrag at de ikke må rapporteres inn.

– Det er bare toppene som vises i oversikten, sier Gaupset til NTB.

I både Arbeiderpartiet og SV betaler politikerne partiskatt, men Lan Marie Nguyen Berg i MDG har betalt mest av alle sammen, 120.000 kroner.

Internasjonal trend
Valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU sier at norske partier følger et internasjonalt spor. De bruker mer penger på valgkamp, og mer av finansieringen kommer fra rike enkeltpersoner og organisasjoner.
Anders Grøndal jobber med tallene i SSB, han forteller at de får inn nye tall hver dag.

– Det kommer inn mer og mer når det nærmer seg valget, fra begynnelsen av juni til slutten av august, sier Grøndal til NTB.

Fakta om partienes valgkampbidrag

I valgår må alle partier rapportere inn bidrag over 10.000 kroner som de får før valgdagen. I 2013 rapporterte partiene for perioden 1. mars–8. september.

2017-tallene er 1. januar–2. august. 2. august hadde partiene rapportert inn 47.960.178 kroner totalt. (endring fra 2013)

• Arbeiderpartiet: 28.922.522 (+139%)
• Høyre: 7.628.760 (-32%)
• Senterpartiet: 3.972.657 (+7%)
• Sosialistisk venstreparti: 3.501.945 (-32%)
• Venstre: 1.428.200 (-5%)
• Fremskrittspartiet 900.000 (-75%)
• Miljøpartiet De Grønne: 820.036 (-68%)
• Rødt: 740.828 (+57)
• Andre: 520.000
• Kristelig Folkeparti: 45.230 (-55%)

Kilde: partifinansiering.no