Annonse
Annonse
Ordfører Kjell Neergaard, slik tegneren Tor Johansen ser han for seg i fremtiden: I en Boeing 767,  klar for take-off og for å frakte tonnevis med fisk,  direkte fra Kvernberget. Først til Gardemoen og så ut i den vide verden.
Ordfører Kjell Neergaard, slik tegneren Tor Johansen ser han for seg i fremtiden: I en Boeing 767,  klar for take-off og for å frakte tonnevis med fisk,  direkte fra Kvernberget. Først til Gardemoen og så ut i den vide verden.

Ordfører Kjell Neergaard møter til avtalt tid, klokka 10.30, fredag 29. september 2017. Det vil si han er allerede på plass klokka 10.29 da jeg dukker opp i resepsjonen på Rådhuset. Ikke noe slinger i valsen. Jeg ba om 45 minutter, men han tok litt av lunsjen og praten var ikke over før klokka slo 12. 

I trappen opp mot ordførerkontoret snakker vi om KBK. Det er Neergaard som nevner KBK i første setning: «Tenk om KBK vinner mot Brann i kveld. Dette blir spennende, hva tror du Aage», sier han. Jeg har en god feeling, men det har jeg jo alltid, sier jeg.

Inne på kontoret er det ganske ryddig, noen malerier er hengt opp, men veggene er fortsatt slik de har vært i noen tiår.

– Jeg trodde dere skulle flytte til Jonas Eriksenbygget?

– Nei, vi skal ikke flytte. Vi kunne tenkt oss å pusse opp i ordførergangen, men her må man gå forsiktig frem.

Neergaard smiler litt mens han lar hånden gli over den gulbrune strien på veggen. Det var her ordfører Dagfinn Ripnes ba undertegnede å lukke døren umiddelbart etter at jeg var på besøk for noen år siden. Han åpnet så vinduet på fullt gap, rullet seg en sigarett og fyrte opp. Det var selvsagt ikke tillatt, men Neergaard har ikke samme utfordring. Røyking er ikke noe for ham.

Det er en blid ordfører vi har. Han er rolig, smiler litt lett egentlig hele tiden og tar absolutt oppgaven alvorlig. En av medarbeiderne som sitter på andre siden av gangen, Helge Hegerberg, mener at Neergaard er den mest arbeidsomme ordføreren byen har hatt. Vi setter oss ned rundt et bord inne på kontoret og intervjuet kan begynne.

– Hva er den tyngste saken du har hatt som ordfører?

– Det er to saker. Det er sykehussaken og regionsaken. Det har vært særlig heftig på sosiale medier. Jeg mener vi har fått ufortjent mye pepper. Bystyret i Kristiansund vedtok at byen skulle utrede mulighetene for å gå til Trøndelag, sammen med resten av Nordmøre. Dette var i desember 2016. Senterpartiet, Rødt og Venstre ville ikke nordover, men resten stemte for.  Men Fylkestinget besluttet enstemmig, inklusiv Nordmørslista, at Møre og Romsdal skulle bestå som egen region. Dette vedtaket måtte byen forholde seg til.

– Som enkeltkommune gjorde vi ganske mye for å finne ut om det var grunnlag for å dra til Trøndelag. Det ble vanskeligere for oss å utrede trøndelagssporet når flertallet i fylket allerede hadde bestemt seg for å la Møre og Romsdal bestå. Vi hadde likevel møte med Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og så et fellesmøte i begynnelsen av året med begge fylkene. Det var derimot signaler fra departementet om at hvis 4-5 kommuner søkte seg nordover, ville det være uaktuelt. Da ville Møre og Romsdal få problemer. 

– I god tid før regionreformen var i gang var det et spesielt møte på Thon hotellet i Kristiansund, i februar 2016. Du ble presset av Jan Erik Larsen til å få med deg kommunen nordover?

– Jeg ble overrasket over innspillet fra Larsen. På denne tiden kokte det i sykehussaken og det var en oppbruddstemning i byen. Han var møteleder den gangen, og var veldig ivrig på at vi skulle til orientere oss mot Trøndelag. Jeg kjenner ikke Larsen og TKs agenda den gangen. Jeg har et godt forhold til Larsen, men har ikke snakket med ham om akkurat denne saken i ettertid.

– Hva med rettssaken om sykehuset. Ville dere gjort noe annerledes om man fikk sjansen en gang til?

– Det ble gjort et godt arbeid også i tingretten. Det hevdet våre nye advokater. Den ville bli anket uansett resultat. Jeg stemte imot anke, men ble mye sterkere i troen når vi først var kommet i gang. Jeg er skuffet over at det ikke skal være mulig å endre et vedtak i tingretten når det er gjort så åpenbare feil. Uansett hva som hadde skjedd, ville ikke vedtaket blitt annerledes. Når Astrid Eidsvik ikke la frem sin innstilling, landet de på Hjelset. At ikke retten – hverken i tingretten eller i lagmannsretten tok hensyn til det, ble jeg provosert over. Vinneren får 1300 arbeidsplasser, taperen får kanskje et parhundre, vi vet ikke. Selvsagt er det dramatisk, men nå må vi se fremover.

– Dere tapte stortingsvalget. Hva tenker du om det?

– Av 11 kommuner på Nordmøre er det seks ordførere fra Ap og fem fra Senterpartiet. Nordmøre er derfor en region som sokner til den sosialistiske siden, men nok en gang må vi se fremover og forholde oss til den regjeringen som styrer landet.

– Vil den nye regjeringen selge sykehusbygningen?

– Det er det ikke regjeringen som bestemmer. Sykehusbygningen eies av Helseforetaket. Hvis sykehussbygningen blir solgt blir den solgt til kommunen. Det har vi snakket med dem om. Et Distriktsmedisinsk senter, et DMS, skal bygges opp i løpet av høsten og vinteren. Det er to alternativer for sykehusbygningen: enten at Helseforetaket leier ut til oss eller at vi eier bygningen og leier ut til dem. Vi har snakket med Espen Remme og han ønsker at sykehuset blir solgt – til oss. Rettssakene er nå historie og det betyr at også jeg kan delta i diskusjoner med Helseforetaket. Vi har hatt en god dialog med Remme i alle år. Han var Astrid Eidsviks høyre hånd.

– Olav Bergheim milliardæren som har gjort suksess innenfor helse- og medisin i USA. Freiværingen sa i et foredrag på verdiskaperkonferansen, sitat: «Dere kan prise dere lykkelig over at dere tapte sykehussaken. Fordi fremtidens helsetjenester vil ikke bli drevet slik som i dag. Hva tror du?

– Det er ingen som vet hvordan fremtiden vil se ut. Ingen vet hvor stort sykehuset på Hjelset blir, om det blir barneavdeling eller hvor mange sengeplasser det blir. I Kristiansund vil vi nå legge forholdene til rette for et så godt DMS som mulig. Samtalene er allerede i gang.

– Hvilke andre saker er viktige for byen nå fremover?

– Den viktigste saken for Nordmøre for denne generasjonen er Campus. Innhold og lokaliteter er viktig. Vi vi ha de til sentrum. Og dette er jeg sikker på vil bli en realitet. Vi er allerede i gang. Vi fikk 60 nye statlige finansierte studieplasser allerede i høst. Vi planlegger å realisere Campus på Devoldholmen, eller en annen plass i sentrum. Opera og kulturhuset er jeg også helt sikker på kommer. Her er vi avhengig av Stortingets velsignelse, hvor Vetle Wang Soleim kan bidra. Og så må vi ikke glemme at vi er en oljeby. Oljeaktiviteten er ubetinget på vei opp. Byens oljerelaterte bedrifter har mistet ansatte,  men det er grunn til å være positiv og optimistisk.

Klokka er noen minutter på 12 og jeg forstår at dagen består av andre ting enn å prate med utro journalister. Før vi avslutter sier jeg at jeg har avtalt med en sentral person i KBK om at det blir en helgatur til Paris når KBK har berget plassen i elitedivisjon. Vi tar med oss en humorkonge fra Sunndalsøra og en skøyer fra Clausensgata.

– Setter du av en helg i november til det?

– Jeg har aldri vært i Paris, så jeg tror jeg kan bli med på det.

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til post@ksu.no.
For kommentarer vennligst bruk kommentarfeltet under.

Annonse
Annonse
Årbok - Nordmøre Historielag
Annonse

Hva skjer?

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansund og omegn. Det er gratis å legge til oppføring i kalenderen.

Trykk her for å legge til arrangement

Trykk her for kalender i litt større format og tilknyttede artikler og annonserte arrangementer.

Annonse

Våre utvalgte