Etter å ha fulgt sykehuskrigen i Møre og Romsdal i en årrekke, tror jeg at det snart går fra galt til verre. Årsaken er at alt for mange beslutningstakere har gjort som strutsen – de setter hodet i sanden. Håpet er at alt blir bra igjen når man hever hodet. Men den strutsepolitikken som er ført, har bare gjort løsningene enda vanskeligere. Og nå er det store penger og mange nye følelser som blir satt i spill.

Nå starter opprøret på Sunnmøre

Siden Møre og Romsdal ble eget fylke har det vært en kronisk fogderikamp. Bakgrunnen er selvsagt forfordeling og kamp om å tilrane mest mulig av goder til sitt eget fogderi. Jeg er forundret over at vi har en helseminister som i sin naivitet trodde at han med sin «enorme» beslutningskraft skulle løse sykehuskrigen i Møre og Romsdal en gang for alle. Hans overstyring har fått det til å koke over i Kristiansund og på Nordmøre som mister sitt sykehus, men dette opprøret blir bare småtteri i forhold til den reaksjonen vi nå ser begynnelsen av på Sunnmøre.

Så lenge vi hadde fire sykehus i fylket gikk det på et vis. Vi så jo hvordan Molde kontinuerlig jobbet for å flytte mest mulig ressurser fra Kristiansund til Molde sykehus, men uansett hadde Nordmøre sitt eget sykehus inntil det famøse vedtaket om å bygge et fellessykehus for Nordmøre og Romsdal på Hjelset i Molde.

Krig mellom Molde og Ålesund

Nå er det snart klart for byggestart på Hjelset. Men hva ser vi nå? Jo, sunnmøringene har våknet. De føler at det nye sykehuset i Molde truer deres egne sykehus. Og i maktkampen mellom romsdalinger og sunnmøringer vet vi hvem som vinner. Det er vel årsaken til at overlegene i Molde nå tar i bruk et kraftig språk. De er selvsagt redd for at nybygget på Hjelset skal bli mer som et sykehushotell å regne. Og faren er der. Men dette visste mange av oss på forhånd. Og den sykehuskrigen vi har hatt mellom Molde og Kristiansund vil bli som små krusninger å regne i forhold til den krigen som nå vil starte mellom Molde og Ålesund.

Dette burde selvsagt makthaverne ha sett. Selvsagt burde man ha løst alle de store utfordringene i helseforetaket før man startet bygging. Selvsagt burde man ha visst hvilke funksjoner som skulle tilligge de enkelte sykehus. Og selvsagt burde man ha avklart hva som skal ligge igjen i et distriktsmedisinsk senter i Kristiansund. Men makthaverne stakk hodet i sanden. De ventet på at sykehuskrigen på Nordmøre skulle stilne. De trodde at motstanden nord i fylke ville gå over. Men den urett som er begått i sykehussaken blir aldri glemt av nordmøringene. Nå er jeg spent på hvem som sitter igjen med skjegget i postkassen. Det skal ikke forundre meg at noen mektige menn sentralt plassert i dette fylket snart vil merke sin egen medisin.

Romsdals Budstikke er engstelig

Per Helge Pedersen, fast spaltist.Det var nylig et møte i Kristiansund hvor sentrale aktører diskuterte en utviklingsplan som er laget. Det er kommet inn ca 100 høringsuttalelser til planen. Romsdals Budstikke har skrevet en egen leder om dette og de skriver bl a:

«Svært mange er kritiske til deler av planen, og helseforetaket har seg sjøl å takke for at det har blitt slik. De betaler nå for sine egne unnlatelsessynder. Da de fikk bestillingen om å lage ett helseforetak i 2011, var det meningen å lage en plan som gjaldt hele fylket. Daværende direktør Astrid Eidsvik og daværende utviklingssjef Espen Remme valgte å heller bare se på Nordmøre og Romsdal. 
Nå rives de gamle bygningene på Hjelset, og i går ble kontrakten på infrastruktur på sjukehusområdet undertegnet. Toget er på skinner og satt i fart. Men fortsatt vet vi ikke hvordan samarbeidet mellom sjukehusene skal være. Det er forstemmende å høre at for eksempel helsefagutdanningen i Molde ikke har blitt tatt med på råd.

Da fellessjukehuset ble vedtatt, ble det også sagt at sjukehuset i Ålesund skulle ha det mest differensierte tilbudet. Dette har blitt til at noen har begynt å kalle det «hovedsjukehuset» – et navn som ikke finnes i den norske sjukehusstrukturen. Og når direktør Remme plasserer tjenester i Ålesund eller Hjelset, blir det full fyr i teltet hver gang. Det ble det også da han prøvde å legge et felles kjøkken til Hjelset. Som en følge av bråket, ble planene lagt på is.

En årrekke med unnfallenhet har skapt usikkerhet og vingling. Man har ikke klart å lage en plan der de store linjene har blitt trukket. Og nå skal man snart begynne å bygge det nye sjukehuset på Hjelset. Da lokaliseringen ble vedtatt, var clustermodellen et hett tema. En slik modell er full av samarbeidsmuligheter. Nå har man endt opp med å se mer etter konfliktmuligheter. Remme og hans kolleger fikk med seg mange tilbakemeldinger de kan ha nytte av når utviklingsplanen skal gjøres ferdig. Det er nok å jobbe med fram mot styremøtet i februar».

Sykehuskrigen har ødelagt mye

Så langt Romsdals Budstikke som har vært et meget varmt organ for den sykehusløsningen som er valgt for Nordmøre og Romsdal. Kanskje avisen langt tidligere burde ha stilt de spørsmål som nå stilles.

Problemet er at den krigen vi har hatt i sykehussaken mellom Nordmøre og Romsdal har vært helt ødeleggende. Tenk om man kunne ha valgt det rette alternativet med fortsatt å ha to likestilte lokalsykehus i denne del av fylket. Det ville ha tjent pasientene og befolkningen mest – og da hadde vi sluppet all den eder og galle som nå ligger som en verkebyll over det flotte området vårt. Nå kan Møre og Romsdal bli sprengt som fylke. Skjønt det er ikke alle som vil beklage det.