I løpet av de siste dagene har vi mottatt ett par leserinnlegg fra en leser som ikke ønsker å fremstå med offentlig profil og skriver under sitt innlegg med Reserve-Trønder'n. Han viser blant annet til at noen har benyttet initiativrett til å be om å få grensejustering/grenseendring for regiontilhørighet og at henvendelsene har kommet i retur med avslag. «Reserve-Trønder'n» mener det er usannsynlig at enkeltpersoner kan få noe til å skje med sine henvendelser direkte til Fylkesmannen.
Det ligger i kortene at innleggsforfatteren tror at innbyggerne sannsynligvis har et sterkere ønske enn politikerne om en mer detaljert og grundig grenseendringsvurdering. Derfor mener han innbyggerne har en mulighet til å tvinge sitt kommunestyre til å sette fokus på saken igjen.
Han henstiller til personer i «folkebevegelsen - Nordmøre til Trøndelag» om å ta initiativ til en underskriftskampanje som skal fremme krav om en folkeavstemning i Kristiansund. Resultatet av en slik folkeavstemning vil vise om folket ønsker at kommunen skal fremme kravet om en reell regionsutredning hos Fylkesmannen.
De to tidligere innleggene kan du lese på linkene under.
Kommune- og regionsprosesser bør henge sammen
De sterkeste argumentene mot et fornyet fokus på regionsprosessen, er blant annet at det vil ødelegge for kommunesammenslåinger, som mange mener må skje først. Sålangt har ingen kommet opp med en særlig god forklaring på hvorfor vi må slå oss sammen først, før vi deretter kan be om en utredning om regiontilhørighet. Det må da visserlig være lurt å få flest mulig fakta om begge prosesser i form av mulige opsjoner og problemstillinger? Disse to prosessene henger i høyeste grad sammen, hvis man ønsker og evner å se litt lenger inn i krystallkulen.
Hvis en regionsutredning viser at Kristiansund har god nytte av å søke seg nordover og eksempelvis Averøy kommune nekter det, må det jo være uhensiktsmessig å søke kommunesammenslåing med Averøy først?
Mer enn noen gang gjelder det å ha flere tanker i hodet samtidig og det bør foreligge både en plan B, plan C og plan D. Forhåpentligvis foreligger Plan A allerede, men noen bør kanskje kommunisere denne bedre, da den ikke fremstår som særlig tydelig.
Fokus på region igjen
Få regionssaken frem i lyset igjen. De av våre naboer som ikke en gang tåler at vi utreder konsekvensene av dette, har kanskje ikke de beste intensjoner for et gjensidig samarbeid uansett? Vi vet av erfaring hvor vanskelig det er å vinne kamper av betydning i forhold til fylkeskommunale og statlige tildelinger av arbeidsplasser i dette fylket. Er det ikke besnærende å vende det vonde ryggen, løfte hodet, trekke frem brystkassen og starte «med blanke ark og farjestifter tel»? Hva har vi å tape? Sannsynligvis ingenting og det betyr som jeg har sagt før: Vi har alt å vinne sålenge det mulighetsrommet eksisterer.
Initiativtaker/e søkes
Er det noen som føler seg kallet, finnes det en statlig nettside som har som mål at din kommune eller fylkeskommune skal være mer demokratisk og bli en bedre kommune, ved at du kan foreslå saker og organisere underskriftskampanjer.
På denne nettsiden kan du kreve at kommunestyret eller fylkesstyret skal ta opp saken din
Hvis ikke politikerne ønsker å ta opp saken, er det mulig å sette i gang et innbyggerinitiativ via Kommunal- og moderniseringsdepartementets nettside «Min sak».
Dersom 300 i kommunen din skriver under på forslaget, er kommunestyret nødt å ta opp saken din.
På nettstedet kan du enten foreslå en sak selv, eller du kan skrive under på en sak som er foreslått i kommunen din og som du vil støtte. For å samle underskrifter kan du også dele saken med venner og kjente på e-post, Twitter, Facebook eller Google+. Hvis du samler nok underskrifter, må kommunen eller fylkeskommunen du bor i vurdere saken din.
Du trenger underskrifter fra to prosent av innbyggerne, alternativt 300 personer i kommunen eller 500 personer i fylket. Alle kan foreslå saker i sin egen kommune eller fylkeskommune.
Du må ikke ha stemmerett eller ha fylt 18 år.
