Fredrikke Marie Qvam (født 31. mai 1843 i Trondhjem, død 10. september 1938 på Gjævran Gård ved Steinkjer) var en norsk kvinnesaksforkjemper og humanitær leder. Hun grunnla Norske Kvinners Sanitetsforening, som i sin tur etablerte, eide og drev sykehjem, sykehus, sykepleierskoler og helsestasjoner i en tid hvor helse var en privatsak, barnedødeligheten var høy og barnefødsler var risikofylt både for mor og barn.

Etterhvert som den skandinaviske velferdsmodellen gradvis ble bygget ut ble ansvaret for folkehelsen, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten gradvis overtatt av stat, kommune og fylkeskommuner, men  sanitetsforeningen har fortsatt 700 lokalforeninger med mellom 40 og 50 000 medlemmer i hele landet.

På en dag som denne er det et tankekors at spesialisthelsetjenesten ikke lenger bygges opp, landets mektigste kvinne er derimot sammen med sine medsammensvorne i ferd med å bygge spesialisthelsetjenesten ned, ved å legge ned lokalsykehus og fødeavdelinger samtidig som jordmortjenesten og følgetjenesten i distriktene er mildt sagt uforsvarlig.

Nedbygging av velferdstjenestene rammer selvfølgelig hele befolkningen, men barn og kvinner rammes (som vanlig) hardest.

I dag blir kvinnekamp kanskje oftere forbundet med kamp for likelønn, kamp mot overgrep og trakassering og kamp for likestilling i alle land og kulturer.

Men den rådende helsepolitikken minner oss om at det også er grunn til å være takknemlig for foregangskvinner som arbeidet for velferdsgoder som vi i dag har blitt vant til å ta som en selvfølge, og som har gitt oss en trygghet som det sakte går opp for oss at vi er i ferd med å miste.

Kampen er ikke over. Gratulerer med dagen!