Det blir stadig flere eldre og syke mennesker både i Kristiansund og i andre kommuner i landet. Men til stadighet leser vi om hjerteskjærende saker hvor folk som har stått på i et langt liv for land og folk, glemmes. Mange utslitte og syke mennesker sitter ensom og forlatt og må avslutte siste del av sitt liv på en til dels uverdig måte.

En villet politikk?
Jeg skjønner ikke at vi har valgt politikere som synes å erkjenne at der et en villet politikk å redusere antall sykehjemsplasser.

Jeg har merket meg flere saker som Tidens Krav har tatt opp. Jeg gremmes. Jeg fatter ikke at våre folkevalgte politikere har samvittighet til at dette utvikler seg til det verre.

Det er selvsagt en god tanke at de eldre som ønsker det kan bo hjemme så lenge som mulig. Men det er ikke alle som har mulighet til det. Det er ikke alle som har pårørende som kan komme til unnsetning sent og tidlig. Og det er ikke alle boliger som er tilpasset at det er eldre og syke med stort omsorgsbehov som skal bo der. 

Jeg vet at folk som jobber i hjemmesykepleie og i hjemmetjenesten gjør en oppofrende innsats. Jeg vet at vi har mange flinke folk i Hjelpemiddelsentralen som gjør så godt de kan for å løse de behov som oppstår.

Mange gjør en kjempejobb
Per Helge Pedersen, fast spaltist i KSU.NOJeg har selv en gammel mor på 95 år som fortsatt bor hjemme i huste vårt på Nordlandet. Det har ikke bygget for å være sykehjem. Hun er selvsagt preget av at langt arbeidsliv. Hun er utslitt og syk. Takk til alle som hjelper henne. I vår familie har vi mange som følger opp. Takk også til alle dere. Men det er som sagt ikke alle som har familien rundt seg.

Hvilke rådgivere omgir vi oss med?
I Kristiansund har politikerne bestemt at antall sykehjemsplasser skal bygges ned. Jeg vet ikke hvilke konsulenter som har kommet med et slikt idiotisk råd. Ser man på sammensetningen av befolkningen i en slik kommune vet vi at det blir stadig flere eldre. Og til eldre man blir til skrøpeligere kan man også bli. Det er ikke alle som kan bo hjemme til de er 100 år (hvis de da blir så gamle). 

Bad er ikke noe hjem
Er man først så heldig å få en sykehjemsplass, kan det gjerne at man blir plassert på et bad. Hvilket liv er det? «– Han måtte spise maten sin rett ved siden av toalettet han nettopp hadde brukt, fordi personalet ikke hadde tid til å følge ham til stuen», sier en pårørende til TK. Slikt skal vi ikke ha det.

Jeg fatter ikke at de ansvarlige i kommunens administrasjon kan levere så dårlig. Jeg fatter heller ikke at våre folke valgte politikere kan la dette skje.

Samhandlingsreformen fungerer ikke
Vi har en samhandlingsreform som skal regulere forholdet mellom sykehus og kommune. Denne reformen virker dessverre ikke i praksis. Dette føyer seg inn i rekken av papirbestemmelser som ikke er verdt fem flate øre. I administrasjonene hevder man at valget er enten pest eller kolera. Bare å si noe slikt er selvsagt å erkjenne et enormt nederlag. Og det er politikerne som har bestemt som må ta ansvaret. Men gjør de det?

I følge TK har det vært en villet politikk siden 2014 å bygge ned sykehjemsplasser i Kristiansund. Dette forsvares både av rådgivere og andre forståsegpåere. Jeg fatter ikke at det er mulig å forsvare en så tåpelig politikk.

Vi savner engasjement for de eldre
Hadde det vært like stort engasjement på å bygge ut sykehjemsplasser og andre egnede bosteder for gamle og syke mennesker som det er for å bygge kulturhus, kunne vi kanskje ha løst dette problemet på en bedre måte enn i dag. Jeg mener at det er mulig å ha flere tanker i hodet samtidig, men det synes ikke at alle har evne til det.

Det går mot en nytt kommunevalg. Da tror jeg at de som bidrar til å lage en bedre ordning for syke og gamle mennesker vil vinne frem. Selvsagt må vi ha flere sykehjemsplasser i Kristiansund og i alle andre kommuner rundt om.