Det var ventet at fylkeskommunen ville gå med overskudd, men ikke at det skulle bli så stort. Det skyldes blant annet 60 millioner til tunnelsikring, samt en høyere skatteinngang enn forventet.

– Årsregnskapet for 2019 vil bli behandlet på fylkestinget i april. Da vil fylkestinget bestemme hvordan overskuddet skal disponeres. Fram til da vil vi sette oss godt inn i detaljene før vi konkluderer, sier fylkesordfører i Møre og Romsdal, Tove-Lise Torve, og fortsetter.

– De grepene vi tok i 2019, har begynt å virke. Overskuddet på 3,6 prosent vil komme godt med for å håndtere store oppgaver som fylkeskommunen må løse de neste årene, og som det vil bli utfordrende å finansiere.

Torve peker blant annet på følgende oppgaver som fylkeskommunen må finne penger til:

• Det er nødvendig å gjennomføre et stort arbeid for å sikre tunnelene i fylket gjennom tunnelsikkerhetsforskriften. Dette må gjennomføres innen 2024. Hele 30 tunneler må utbedres og kostnadene er beregnet til over 1 mrd.
• Etterslepet på fylkesveiene er stort og beregnet til 10 mrd bare i Møre og Romsdal.
• Fylkesutvalget fikk mandag informasjon om at fylkeskommunen får rundt 20 millioner for lite årlig fra staten for å løse oppgavene fylkeskommunen har fått fra Statens Vegvesen. Disse kostnadene er ikke lagt inn i budsjett- og økonomiplanen.
• I et møte med samferdselsdepartementet på onsdag ble fylkesordfører informert om at fylkeskommunen må ta over rundt 60 fiskerihavner i fylket. Til dette får fylkeskommunen kun 10 millioner årlig til drift og vedlikehold. Vedlikeholdsetterslepet alene er beregnet til over 100 millioner. Dette vil gi fylkeskommunen store ekstrautgifter som fylkestinget ikke kjente til da budsjett- og økonomiplan ble behandlet i desember.
• Et annet moment er usikkerheten rundt forslaget regjeringen nå har ute på høring om ny finansiering av hurtigbåtdrifta. I verste fall kan fylkeskommunen miste rundt 800 millioner som er en vesentlig del av finansieringen av Nordøyvegen.
• I tillegg har driftsresultatet i fylkeskommunen de siste årene ikke vært godt nok. Blant annet har fylkeskommunen vært nødt til å bruke av driftsfond. Det er derfor nødvendig å ta ned driftsnivået på alle sektorer.

Fergetakster og underfinansiering av fergene har vært et stort tema i vinter. I budsjettet for 2020 vedtok flertallet på fylkestinget å kutte i administrasjonen for å unngå en ekstra takstsone, og flertallet har bedt regjeringa om at Autopass-ordninga gjøres mer brukervennlig og rimeligere for de reisende.

 – Vi har stor tro på at det kommer friske midler til ferge i revidert statsbudsjett i vår. Disse midlene vil flertallet bruke til å sette ned fergetakstene, avslutter Torve.