På 70-tallet ga vår klassestyrer tre råd før avgangseksamen på gymnaset: 1. Les oppgaven. 2. Les oppgaven. 3. Les oppgaven nøye! Han var en klok gammel mann med lang erfaring, og hadde åpenbart opplevd alt for mange unge håpefulle som hadde misforstått oppgaven.
I 2010 ga samferdselsminister Kleppa Statens vegvesen oppgaven med å utrede fergefri E39 mellom Kristiansand og Trondheim. Hovedformålet var å knytte næringslivet i kystregionene tettere sammen. Da bør veien fortrinnsvis gå langs kysten. Samt gi bedre forbindelser mellom regionene og næringslivet der. Paul Andreas Hofseth ønsker derimot en indre trasé. Han har ikke forstått oppgaven, eller ønsker at oppgaven var annerledes. Begge deler gir stryk.
Hofseth hevder at ny E39 bør bygges kortest, raskest og flatest mulig. Også her bommer Hofseth totalt. Hovedprinsippene for stamveger er universelle – de skal tjene flertallet av brukerne. Man bygger ikke nye veier for et lite mindretall på gjennomreise. Kortest, raskest og flatest vei fra A til B er irrelevant når nesten ingen skal dit.
Det er svært få som reiser hele strekningen på E39 fra Kristiansand til Trondheim, og fra Bergen til Trondheim langs E39 er det bare omkring 60 personbiler og 30 lastebiler som kjører hele strekningen på en gjennomsnittlig dag. Man bygger selvsagt ikke en ny E39 for så lite trafikk. Mesteparten av trafikken er lokal, akkurat slik som på de fleste delstrekningene på store stamveier. Da er det greinalaust å be om ytterligere utredninger av en indre trasé som ignorerer flertallet av trafikantene.
Å ignorere flertallet er et kjennetegn blant mange av motstanderne av Møreaksen, den vedtatte traséen for fergefri E39 her i fylket. Møreaksen er vedtatt av 3 forskjellige Storting og 4 ulike regjeringer, samt Fylkestinget i Møre og Romsdal. Også alle berørte kommuner har gått inn for Møreaksen. Et stort flertall av velgerne i fylket stemte ved forrige stortingsvalg på de partiene som i valgkampen lovet å kjempe for Møreaksen. Et demokrati bygger på at politikerne står bak sine løfter. Særlig når de har et stort flertall bak seg.
Betegnelsen «fergefri» bør gi et hint, noe Hofseth overser. Hans urealistiske forslag til indre kryssing av Romsdalsfjorden erstatter bare ett stort fergesamband. Møreaksen erstatter hele tre store fergesamband, og gir fastlandsforbindelser til to store øysamfunn. Uten Møreaksen er det fylkeskommunen som må ta denne investeringen, noe som vil ramme samferdselsprosjekter i vårt fylke i tiår på tiår. Møreaksen gir mest vei for pengene, å bygge en indre trasé som knapt noen bruker er galimatias.
Å eliminere flest mulig ferger er ønsket av mange. Vi har i sommer stadig sett overskrifter om fortvilte reisende som ikke har fått plass på fulle ferger, kansellerte ferger, og veistrekninger med så mange fergesamband at kun erfarne greier å finne mulige korresponderinger. Norges Lastebileier-Forbund støtter frustrerte lastebilsjåfører som ønsker at tungtransport skal få fortrinnsrett på ferge, noe NAF går imot.
Jeg selv kom nylig hjem til Molde fra sør-Sverige via Kongsvinger, og oppdaget etter Dombås at det ble et «ferge-res» ned Romsdalen, fordi det er svært få fergeavganger på kveld og natt. Etterpåklokskap sier at jeg burde valgt den fergefrie ruten via Østerdalen og Oppdal til Molde. Det er uforståelig at enkelte mener veiene over Romsdalsfjorden skal være stengt, at disse veiene kun skal være åpen mot betaling noen få minutter 2–3 ganger i timen, på kveld og natt langt sjeldnere, og kun en begrenset mengde kjøretøy slippes igjennom til svært redusert hastighet.
Les også
E39 – kortest, raskest, flatest og billigst mulig