Bunadsgeriljaen snakker igjen hele helse-Norge midt imot. Anja Solvik, grunnlegger av og ambassadør for Bunadsgeriljaen, hevder at en ikke lenger kan skylde på nasjonal mangel på gynekologer, når det utdannes flere enn før.

Hun mener stortingsvedtaket om åpen fødeavdeling i Kristiansund frem til fellessykehuset på Hjelset står ferdig derfor ikke er et politisk narrespill der helseforetaket settes i en umulig posisjon, slik foretaket selv hevder.

Solvik sier at et stortingsvedtak er ikke en ambisjon, det er en ordre! Når ansatte ledere finner oppgaven (med å skaffe nok kvalifisert personell) umulig, må helseministeren sørge for å erstatte ledere som har trukket seg, sier Solvik. Andre vil mene det er mer fornuftig å hindre at gode ledere finner det nødvendige å trekke seg og dermed stoppe problemet før det oppstår, fremfor størst mulig gjennomstrømming av ledere. Solvik har heller ikke forstått at det er de ansatte, ikke de folkevalgte, som står rettslig ansvarlig for de beslutninger og handlinger helseforetakene gjør.

Helseministerens uunngåelige realitetsorientering der hun erkjenner den umulige oppgaven å ansette fagfolk som ikke er tilgjengelig, blir ikke godt mottatt på Nordmøre. Formannskapet i Kristiansund står fast på at både stortingsvedtak og regjeringserklæring skal følges. De ønsker enda en framføring av narrespillet. De har glemt at bemanningsproblemer var et av hovedargumentene for ORKidé da et samstemt Nordmøre krevde fellessykehus. «Vi gir oss aldri» i praksis i Kristiansund.

Når det gjelder stortingsvedtaket sa helseminister Kjerkol i Dagsnytt 18 på NRK: «Det faglige ansvaret har de lokale fagfolkene. Det overprøver ikke jeg som statsråd, og det vil heller ikke Stortinget overprøve.» Kjerkol anser Hurdalsplattformens punkt om fødeavdelingen i Kristiansund som oppfylt. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen skal «sikre et trygt føde- og barseltilbud på Nordmøre og i Romsdal og fødeavdeling i Kristiansund». Helseministeren fra AP sier: «Vi har jo oppfylt det. Det ble gjenåpnet. Så har det skjedd nye ting som gjør at man ikke lenger har den faglige forsvarligheten».

Bunadsgeriljaen erkjenner ikke at det er mangel på fagfolk. Men styreleder for Bunadsgeriljaen, Ingrid Uthaug, viser likevel til at 1/3 av fødeavdelingene har utfordringer om å opprettholde forsvarlig drift på grunn av mangelfull bemanning. Er ikke Kristiansund blant disse? Uthaug er bekymret for at helseministerens uttalelser der hun erkjenner disse problemene kan skape presedens. Helseministerens realitetsorientering vil neppe skape presedens, framtidige utopiske valgløfter og stortingsvedtak blir nok ikke stoppet av dette.

Langt mer alvorlig er det når Bunadgeriljaens styreleder avslutter med å hevde at hvis helseminister eller Storting ikke griper inn, vil det være fritt frem for sykehusledere å styre mot en bemanningskrise for så å fremstå tilsynelatende beklagende i media og si at det ikke er faglig forsvarlig å fortsette å holde avdelingen åpen. Bunadsgeriljaen bør ikke gi fødselshjelp til konspirasjonsteorier og Fake News. Dette er et grovt bakholdsangrep på lederne, ikke minst ved sykehuset i Kristiansund.

Bunadsgeriljaen fortsetter altså å hevde at mangel på fagpersonell som gynekologer ikke eksisterer. Dette i sterk kontrast til at ni fødselsleger/gynekologer fra hele landet skrev et leserinnlegg i Aftenposten hvor de påpeker at vi mangler fødselsleger/gynekologer ved et flertall av våre sykehus. En mangel helseforetakene stadig bekrefter, og som helseministeren nå har måttet erkjenne. Troverdigheten til Solvik og Uthaug er minimal.

Det står heller ikke til troende at Bunadsgeriljaen fremhever viktigheten av nærhet, og vil opprettholde fødeavdelingen i Kristiansund etter at fellessykehuset på Hjelset står ferdig. Faktum er jo at alle som kommer via rundkjøringen på Bergsøya vil nå fellessykehuset på Hjelset raskere enn det gamle sykehuset i sentrum av Kristiansund. Når veien gjennom Gjemnes blir utbedret vil forskjellen bli enda større. Fellessykehuset på Hjelset nåes raskest for store deler av Nordmøre, da er det inkonsistent å benytte sykehuset i Kristiansund hvis nærhet er viktig.

Å lytte til fagfolk kan være klokt: «Kvaliteten i fødselsomsorga trumfar over kort reiseveg» sier leder i Norsk gynekologisk forening Nils-Halvdan Morken. Det mener visst også flere gravide på Nordmøre, de har ikke noe imot å dra helt til Trondheim for å føde. Myten om ønske om nærhet blir knust. Selv om de gravide stoler på at det er et godt fødetilbud i Molde virker det som om kampen ikke lenger dreier seg om et godt fødetilbud, men heller om ønsket om å ha en åpen fødeavdeling i Kristiansund, koste hva det koste vil.

Hensynet til 300 friske unge fødende kvinner årlig bør ikke trumfe 159.000 andre pasientkontakter. Heller ikke utopiske politiske løfter. Fakkeltog greier ikke å kaste nok lys til å avdekke slike forhold.