Det var stort oppstyr da en bydel på Ålesund, Ona, risikerte å få dårligere fergetilbud. Rundt 80 innbyggere i ulike utkantbygder i Møre og Romsdal står i fare for å få erstattet daglige ferger med hurtigbåt kun noen dager i uken.
Etter at fylkespolitikerne ba fylkesadministrasjonen greie ut om fergetilbudet på steder med 15 innbyggere eller mindre, har det vært sterke reaksjoner rettet nettopp mot byråkratene som utførte oppgaven fylkespolitikerne hadde satt de til. Og ikke minst helt irrasjonelt mot byen der de er ansatt.
Det er selvsagt svært ubehagelig å måtte leve med en usikker samferdselsløsning, både for bedrifter, næringsdrivende og andre fastboende. Betydelige forverringer vil på sikt bety fraflytting for mange – signalet som da blir gitt er jo tydelig: disse samfunnene skal det ikke satses på.
En lignende situasjon vil øyene Otrøya og Gossen på kysten av Romsdal snart stå overfor. De er forespeilet fergefritt fastlandssamband med Møreaksen, et prosjekt rangert som nr. 9 av Statens vegvesen i sitt ferske innspill til ny nasjonal transportplan, og ligger allerede inne i dagens NTP. Møreaksen er også støttet av fylkestinget i Møre og Romsdal, og er den vedtatte traséen for Fergefri E39 her i fylket.
Møreaksen går fra Breivika i Ålesund til Bolsønes i Molde, og er delt i to trinn. Trinn 1 går fra Vik på sørsiden av Romsdalsfjorden til Molde på nordsiden, og innbefatter selve fjordkryssingen, inkludert fastlandssambandene til Otrøya og Gossen. For trinn 1 er reguleringsplanene ferdige og vedtatt, og strekningen er klar for bygging. For trinn 2 derimot, fra Ålesund til Vik, er reguleringsplanene langt fra ferdige, spesielt ikke i Ålesund kommune. Dette har medført forslag om å utsette trinn 2 i NTP.
En slik utsettelse av trinn 2 harmonerer også med et uttalt ønske på Sunnmøre om at hele Møreaksen bør ferdigstilles samtidig. Ettersom anleggstiden for fjordkryssingen er anslått å ta 10 år, mens de øvrige strekningene har en byggetid på anslagsvis 4 år, er det rimelig å starte trinn 2 om lag 6 år etter at trinn 1 er påbegynt.
Nå har imidlertid formannskapet i Ålesund vedtatt et motsatt rekkefølgekrav – de ønsker at den delen av Møreaksen som innbefatter Ålesund kommune skal bygges først. Formannskapet i Ålesund ønsker å prioritere Eksportveien E136 fra Ålesund til Bjorli, og vil at den bygges før E39 Møreaksen, som har felles trasé med E136 fra Ålesund til Vestnes.
Å bygge ut Møreaksen i motsatt rekkefølge, trinn 2 før trinn 1, betyr først og fremst at byggestarten vil bli utsatt i svært mange år, ettersom reguleringsplanene for trinn 2 mangler. Det vil også umuliggjøre en samtidig ferdigstillelse av hele Møreaksen, et ønske man tidligere hadde. Før politikerne kan fatte veloverveide informerte beslutninger er det derfor viktig å fremskaffe informasjon om ulike kritiske konsekvenser av slike beslutninger.
Ikke minst vil det bety en svært langvarig utsettelse av fastlandssambandene til Otrøya og Gossen i Romsdal. Det vil være nøyaktig samme signal som man ønsker å unngå å sende til øyene i Ålesund kommune. For Misund og Aukra vil dette være et kraftig uheldig signal om at det ikke satses på disse samfunnene.
Når fylkestinget skal ta stilling til en slik prioritering mellom Eksportveien og Møreaksen, må dette aspektet grundig vurderes. Ikke minst må det klargjøres hvor lang tid disse fergefrie fastlandsforbindelsene utsettes. Kanskje i generasjoner? Ålesund kommune har allerede fått Nordøyvegen til 6,1 milliarder fylkeskommunale kroner. Møreaksen gir statlig finansiering av fergefrie forbindelser for langt flere innbyggere. Fylkespolitikerne bør ikke la tilfeldigheter styre og urettferdigheten råde.
Politikerne må også vite hva som kan gå tapt når to store øysamfunn må gi slipp på et døgnåpent fergefritt fastlandssamband, og isteden må kjempe årlige kamper mot stadig nye forslag om fergekutt. Kamper de ikke alltid kan regne med å vinne. Å møte en stengt fergebom nær 90 % av tiden er verken framtidsrettet eller et signal om at man blir satset på av fylkespolitikerne. Istedenfor et næringsliv i utvikling ender vi opp med et næringsliv i avvikling.
Et ønske om å prioritere Eksportveien framfor Møreaksen kan fort resultere i at Møreaksen faller ut av NTP. Da vil lagt mer enn bare øyene i Romsdal rammes, samferdselsprosjekter over hele fylket vil lammes i svært lang tid framover. Konsekvensene av dette bør fylkespolitikerne også vurdere grundig. Dessverre blir det ikke lett å argumentere for økte statlige overføringer når Frank Sve (Frp) til stadighet gjentar at fylkeskommunen vasser i penger og går med betydelige overskudd.
Den lengste delen på Møreaksen er Ålesund–Vestnes. Opprustingen av denne veistrekningen vil være et vesentlig bidrag til trafikksikkerheten for eksisterende veinett mellom fjordene i vårt fylke. De gigantiske summene fylkeskommunen sparer med fastlandsforbindelsene som følger med Møreaksen, vil bidra til enorme forbedringer av eksisterende veinett i hele fylket. Langt mer trafikksikkerhet enn uten Møreaksen.
Så kan en spørre seg om en omprioritering av Eksportveien foran Møreaksen er nødvendig. Begge er jo prioriterte og en del av dagens NTP. Hvorfor ønsker noen da å forsinke og kanskje stoppe det ene prosjektet – hva er det Møre og Romsdal fylke oppnår med det? Bortsett fra at to store øyer i Romsdal minster sine fergefrie fastlandssamband? Trafikken på Eksportveien gjennom Romsdalen, som er døgnåpen og gratis, er bare halvparten av trafikken på de tre fergestrekningene over Romsdalsfjorden som erstattes med Møreaksen, til tross for at disse er stengt med fergebom mesteparten av tiden og er ikke gratis.
