Partiet Rødt mener at Otrøya og Gossen bør få fergefri fastlandsforbindelse uten Møreaksen. Rødt påstår feilaktig at meningsmålingene gjennomført i Møre og Romsdal konkluderer alle med et tydelig ønske om la fergene trafikkere Romsdalsfjorden eller å bygge Romsdalsaksen.
I alle disse meningsmålingene er det tvert imot et stort flertall som ønsker fergefri kryssing av Romsdalsfjorden. I siste meningsmåling utført av InFact, er det over dobbelt så mange som foretrekker Møreaksen framfor Romsdalsaksen: 33,2 % svarte at de ønsker Møreaksen, mens bare 15,8 % svarte at de ønsker Romsdalsaksen.
Om man ser på hvor mange som totalt ønsker en fergefri kryssing (Møreaksen eller Romsdalsaksen), så er det altså 49 % av de spurte som ønsker en fergefri kryssing av Romsdalsfjorden. Bare 35,5 % svarte at de ønsker et forsterket fergetilbud. Dvs. det er 13,5 % flere som har svart at de ønsker en fergefri kryssing enn de som har svart at de ønsker ferge.
Meningsmålingen i Sunnmørsposten fra mars 2023 viser at det er 25,5 % flere i Møre og Romsdal som ønsker en fergefri kryssing av Romsdalsfjorden enn de som ønsker ferge, i juni er det 5,7 % flere som ønsker fergefri, og meningsmålingen i juli som Romsdals Budstikke fikk utført i Molde kommune viser 13,5 % flere som ønsker fergefri fjordkryssing. I samtlige meningsmålinger er det altså flere som ønsker en fergefri kryssing enn som ønsker fortsatt ferge.
Partiet Rødt er dermed ikke på lag med folkemeningen slik de selv påstår, når folket ønsker å fjerne fergene over Romsdalsfjorden. Men Rødt er garantert på lag med folkemeiningen når de ønsker fergefri fastlandsforbindelse til øyene Otrøya og Gossen. En slik fastlandsforbindelse vil imidlertid medføre at Tautratunnelen da åpenbart vil bli den billigste fergefrie kryssingen av Romsdalsfjorden, noe alle meningsmålinger viser at folket ønsker seg. Tunnelen sørover er en naturlig forlengelse av den fergefrie forbindelsen nordover fra Otrøya.
Alternativet til Tautratunnelen er for øvrig ikke Romsdalsaksen, men fortsatt ferge. Alle berørte kommuner støtter Møreaksen, og det gjør også flertallet på Fylkestinget og på Stortinget. Grunnen til dette unisone og store demokratiske flertallet for Møreaksen er at velgerne i valg etter valg etter valg har stemt på de partiene som ønsker Møreaksen. Denne traséen er dessuten den raskeste for flertallet av de som i dag står i fergekø bak en bom som er stengt 85 % av tiden.
En bærekraftig framtid for fylket vårt er totalt avhengig av et levedyktig næringsliv. Mer enn 100 virksomheter i Møre og Romsdal, med til sammen rundt 23.000 ansatte og rundt 100 milliarder kroner i årlig omsetning, har gitt tydelig uttrykk for i sin støtte til Møreaksen, og ønsker fortgang.
Når Rødt heller ønsker en lokal løsning framfor Møreaksen, så betyr det at fylkeskommunen må ta kostnadene for fergefrie øyer istedenfor at staten betaler. Etter Nordøyvegen vil det gå lang tid før fylkeskommunen får økonomi til å ta på seg et så stort samferdselsprosjekt, det motsatte av fortgang. Og det vil igjen medføre nye nedprioriteringer av andre fylkeskommunale oppgaver, som videregående skoler. Slikt er neppe i tråd med folkeviljen.
På samme måte som Vigrasambandet på Sunnmøre ble privatfinansiert, ble Skålavegen/Fannefjordtunnelen i Romsdal privatfinansiert. Etter den tid har det kommet flere statlig finansierte fergeavløsningsprosjekter både på Sunnmøre og Nordmøre, men ingen i Romsdal. Noen krever å alltid få stå først i køen ved nye samferdselsprosjekter. Nå er det på tide med bedre køkultur.
Sunnmørsposten er enig med kommunedirektøren i Ålesund, som ønsker at utbyggingen av Fergefri E39 Møreaksen skal starte i Breivika i Ålesund, den meste trafikkerte delen mellom Ålesund og Molde. Det motsatte av vedtatte planer om å bygge trinn 1, fjordkryssingen, først. De ønsker ikke lenger at trinn 1 og 2 på Møreaksen skal ferdigstilles samtidig. Siden byggetiden for trinn 1 er anslått til 10 år, mens trinn 2 tar 4 år, må trinn 1 påbegynnes 6 år tidligere enn trinn 2 for at hele Møreaksen skal bli klar til bruk samtidig. Påskuddet for denne endringen er en forestilling om at endring i rekkefølgen vil gi mer statlige midler til prosjektet. Tror man det blir mer penger til den dyre delen om man først bruker penger på den litt rimeligere delen?
Om man virkelig ønsker å bygge ut de mest trafikkerte veistrekningene først, bør en heller vurdere å be om at Nye Veier AS får ansvaret for E136 Eksportvegen helt fra Ålesund til Dombås. Ettersom E136 Eksportveien er felles med E39 Møreaksen fra Ålesund til Vestnes, blir de mest trafikkerte strekningene på Møreaksen/Eksportveien nær Ålesund da garantert prioritert først av Nye Veier AS, og de mindre trafikkerte delene på E136 Eksportveien opp Romsdalen må vente. Fergefri E39 Møreaksen vil dermed bare omfatte trinn 1, fergeavløsningsdelen, en gigantisk kostnadsreduksjon som noen mener gjør det mye lettere å få bevilgninger.
Slik får man både i pose og sekk – en rask utbygging av trinn 2 på Møreaksen via bevilgningene til Nye Veier AS og Eksportveien, og mere penger til veier i fylket via bevilgningene til fjordkryssingen på Møreaksen. Da er proppen, som hindrer at Sunnmøre enda en gang får først, fjernet. Og man får ikke bare startet opp Møreaksen, man får også fullført dette svært nødvendige prosjektet. Trafikken på Eksportveien gjennom Romsdalen er bare halvparten av trafikken på de tre fergesambandene som avløses med fjordkryssingen på Møreaksen. Når el-fergene forsvinner blir det hvert eneste år frigitt enorme mengder elektrisk kraft, i all framtid.
Det er den store tidsbesparelsen ved fjordkryssingen som er det viktigste poenget, og det vesentligste elementet i lønnsomheten av Møreaksen. Alle tidligere fergeavløsningsprosjekter har vist en enorm oppblomstring av lokaltrafikken når fergene forsvinner, og etterkalkylene har avslørt stor samfunnsøkonomisk lønnsomhet, stikk motsatt av alle prognoser. Alle meningsmålingene viser at folket ønsker å reise fergefritt. Da kan de selv velge når det passer best å ta pause med kaffe og svele. Det er ikke mer behov for pause mellom Ålesund og Molde enn mellom Ålesund og Åndalsnes.
