Og hvorfor kan Kristiansund og Nordmøre tape lokalsykehuset sitt? Fordi Kristiansund bystyre, med Arbeiderpartiet i spissen, gikk inn for fellessykehus. Dette ble fulgt opp av fylkespartiene for Ap, H og FrP, ordfører og rådmannkollegiet (Orkidé) og Kom Vekst i Kristiansund. Dermed skiftet fokus fra 0-alternativet med to fullverdige lokalsykehus i hver av byene og argumentene som talte for det:
- Tilgjengelighet for befolkningen
- Langt lavere investeringskostnader
- Ta vare på restverdiene i de to sykehusene fylket hadde investert i
- Lavere driftsomkostninger
Det nye fokuset hadde kun én dimensjon: Hvor skulle fellessykehuset lokaliseres?
Bystyret i Kristiansund feiret beslutningen om fellessykehus med sprudlevin, det burde vært gravøl. De som hadde grunn til å feire var ledelsen av Helse Midt-Norge i Steinkjer. Helseforetakets ”Strategi 2020” kunne nå lett gjennomføres fordi problemene med to sykehus var ryddet av veien. Det er kalkulert med at fellessykehuset vil ha en driftsmessig spareeffekt på 97 mill. kr. årlig, hovedsakelig ved å spare inn 106,5 årsverk og 60% innsparte energikostnader! Tro det den som vil.
Tallrike undersøkelser i OECD-landene viser at små sykehus driver billigere enn større målt i behandlingskostnader. Tror man det er motsatt i Norge?
0-alternativet (to sykehus) med oppgradering av Molde sykehus til dagens bygningsfunksjons standard er beregnet å ta 11 år!! Det er dobbelt så lang tid som 2. Verdenskrig, fra tyskerne invaderte Polen til japanerne kapitulerte etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki, og det for å oppgradere et lokalsykehus i Molde bygd i 1960 til dagens bygningsmessige standard, og til en kostnad på over 3 milliarder kroner! Det bærer preg av å være et bestillingsverk for økonomisk å diskreditere to sykehus.
Et av verdens største og Norges største revisjonsselskap EY (Ernst & Yong) har analysert den økonomiske bæreevnen for fellessykehuset. De har med gode grunner i sin konklusjon tatt en rekke forbehold om at alle tall stemmer:
- Forutsetningene om inntektsvekst.
- Realiseringsgraden av effektiviseringene for hele Helse Midt-Norge.
- Inntektsrammene for foretakene i årene fremover.
- De beregnede effektiviseringsgevinstene for fellessykehuset.
EY tror da at den økonomiske bærekraften for fellessykehust da kanskje kan holde!
Dette minner om den såkalte ”Hovedstadsprosessen” der Aker sykehus i Oslo skulle nedlegges, og et ”clustersykehus” bestående av Rikshospitalet, Ullevål sykehus og Radiumhospitalet skulle bygges over Ringveien på Gaustad. Det verdenskjente firmaet konsulentfirmaet McKinsey hadde beregnet en årlig ”gevinst” på 800-900 mill. kr. Heldigvis ble dette stanset da Riksrevisjonen grep inn og slaktet hele prosessen etter at de akkumulerte underskuddene kom opp i 3 milliarder kr. og Legeforeningen slaktet prosessen faglig, og det ble politietterforskning av flere pasientdødsfall på grunn av et manglende kapasitet av sentralsykehuset på Lørenskog, som skulle ta pasientene fra Aker sykehus. Man måtte erkjenne at beregningene var feil. Ledere av ”Osloprosessen” måtte gå, Aker sykehus ble gjenåpnet og er vedtatt renovert og utbygget. Liknende kapasitetsfeil for det nye fellessykehuset i Østfold i Fredrikstad er skjedd.
Dette er i ferd med å skje her i Møre og Romsdal, men med den forskjell at feilberegningene her kan få permanente konsekvenser for befolkningen.
Beslutningen om et fellessykehus er en politisk beslutning tatt av bystyret i Kristiansund, ordfører og rådmannkollegiet (Orkidé) og fylkespartiene. Det heter seg at befolkningen får de politikere de fortjener, men fortjener kristiansunderne og nordmøringene dette? Velgerne må ta affære når Nordmøres politikere ikke vil eller kan gjøre noe med dette ved kommende stortingsvalg. Det kan være siste anledning.
