Etter sviende nederlag i valgene i 2015 og 2017 sitter forkjemperne for fellessyke-huset på Hjelset tilbake med et luftslott som er medisinskfaglig, økonomisk og politisk konkurs. Slik er situasjonen i Kristiansund.
Fra Kristiansund/Nordmøre og andre deler av Møre og Romsdal heves røstene i en kvalmende omfavnelse av foretaksmodellen og moderpartier som underkaster seg denne forretningsmodellen i helsesektoren. I praksis er dette innføring av bedrifts-økonomiske kriterier i helsevesenet, og en tilsidesettelse av et helsevesen styrt etter behovene for befolkningen.
Når Stortinget skal behandle søknaden fra Helseforetaket om et lån på 3,6 milliarder for å bidra til finansieringen et nytt sykehusbygg på Hjelset til over 5 milliarder, er forutsetningen at Helseforetaket har 30 % i egenfinansiering. Pr. dato finnes ikke denne egenkapitalen, og et underskudd i driften for inneværende år på over 100 millioner forteller at det i overskuelig framtid ikke blir noen egenkapital i Helseforetaket.
Midt oppe i dette graves det fram rapporter om mangel på vedlikehold i Ålesund og Volda som krever ytterligere over 2 milliarder i penger fra Helseforetaket. Man trenger ikke være direktør i helseforetaket eller regnemester for å fatte at det mangler omtrentlig like mange penger som det forventes å få når Stortinget skal behandle lånesøknaden.
Og når dette blir presentert i media kommer det sukk og stønn fra Helseforetaket om lekkasjer og illojalitet. Det er meget bra at dette avdekkes og ikke blir en intern sak for direktørene, og det er en sann skam at dette blir møtt med slike utfall. Samtidig er det en skam at den samme direktøren undervalgkampen i høst lovpriste den sittende statsministeren for hennes engasjement for Fellessyke-huset. Øyentjeneri og hykleriet finner ingen grenser.
Midt oppe i dette er det fortsatt uklart hva som skal være i luftslottet på Hjelset.
Riktignok ble det i valgkampen reist krav om både det ene og andre før det kunne stemmes for lån, men det var i valgkampen. En valgkamp hvor begrepet lokal-sykehus var fraværende i de store partienes valgkamp.
Slik dette nå tegner seg må helsevesenet i Møre og Romsdal støvsuges for inntektskilder i alle deler av fylket, for at luftslottet på Hjelset skal være børekraftig. Konsekvensene vil, uansett velfrisert innpakning, være dramatiske for Nordfylket og Søre Luten. «Ønskekonserten», som fromt bæres fram av lokale politikere vil være som å skvette vann på gåsa og vil ikke bli imøtekommet. «Ønskekonserten» er og blir en retorisk øvelse beregnet til indremedisinsk bruk og for å holde lokalbefolkningen i ånde, mer enn reell politikk.
Så velger undertegnede å være subjektiv å si at dette allerede nå setter helse, liv og sikkerhet på spill, og at det vil bli enda mer dramatisk hvis dette realiseres. Så får direktørene og deres medløpere rope så høyt de vil om at: «Stein du lyver!»
Så langt har alt som ble lagt fram under den nasjonale sykehuskonferansen i Braatthallen 20. august 2016 vist seg å holde mål. Det var Mads Gilbert som gav oss ideen om introen til konferansen: «MAKTA FRYKTER FAKTA». Denne tesen står sterkere i oktober 2017, etter alt som har skjedd det siste året.
Vi må ikke bli overrasket over at tilhengerne av foretaksmodellen kommer til å mobilisere alt de evner, med all mulig arroganse og usmakelighet for å vinne fram med sin støtte til luftslottet på Hjelset i Stortinget. Lykkes de, vil en uvegerlig konsekvens være at de på sikt ufrivillig bidrar til å bære helseforetaks-modellen til gravens rand.
Den er ikke levedyktig og må reverseres.
Levedyktigheten ligger i å bevare lokalsykehusene for befolkningens helse, liv og sikkerhet. I Møre og Romsdal betyr dette helt konkret at vi beholder sykehusene i Kristiansund, Molde, Volda og Ålesund.
På tvers av partigrenser må det mobiliseres for å stanse fellessykehuset på Hjelset – vi gir oss aldri.
Rødt Møre og Romsdal
Stein Kristiansen
Leder/landsstyremedlem
