Regjeringen foreslår å redusere støtten til folkehøgskolene i Norge med 45 millioner i sitt statsbudsjett for 2018. De burde istedet øke tilskuddene til folkehøyskolene slik at de ble fullfinansiert av staten. Jeg mener at myndighetene undervurderer folkehøyskolenes betydning. Min oppfatning er at mange politikere ser på folkehøgskolene som en «koseskole» uten strenge krav, masse prøver og avsluttende eksamener. Jeg stiller spørsmålet om all skolelærdom nødvendigvis trenger å bestå av prøver og eksamener. Betyr ikke annen lærdom noe som helst?
Folkehøgskolene kan tilby kurs/utdanning som idrettsfag, foto, media, forming, håndverk med mer. Dette uten at elevene må tenke på at de skal gjennom en mengde prøver og eksamener som ofte fører til at de må sitte oppe om natten for å lese, bli stresset, grue seg og hele tiden tenke på at de må få de aller beste karakterene.
Men det aller viktigste man lærer ved en folkehøgskole er samholdet med andre mennesker. De må forholde seg til faste rutiner, delta i kjøkkentjeneste, vaske egne rom og fellesarealer, dra på turer i skog og mark, sitte ved avdelingskjøkkenene om kvelden for å diskutere og ljuge sammen med medelevene. En ganske bekymringsløs tilværelse som mange kan ha behov for etter mange år på skolebenken. Dette har også sin verdi. En verdi som jeg mener er undervurdert. Vi trenger ikke å måle alt etter karakterer. Jeg tror det er samfunnsøkonomisk å la mange få seg et pust i bakken før de går i gang med videre skolegang/studier.
Man vet at mange faller fra etter ungdomsskolen og videregående skole fordi de er lei, og de klarer ikke å tilpasse seg. Kanskje har de sosiale problemer eller så er de ennå ikke moden nok til å starte opp med noe nytt. Ingen utdanningsinstitusjon i Norge er bedre til å fange opp denne gruppen enn folkehøgskolene. De er rett og slett fantastiske.
Mange kan takke folkehøgskolene for at de er blitt sosialisert. De har blitt mer modne, fått selvtillit og kommet på rett kjøl. De har også fått motivasjon til å ta fatt på sin neste reise i livet. Selv var jeg ganske så skolelei etter 10 år på skolen. Jeg hadde ikke falt utenom systemet på noen måte og var sosial med mange venner, men var rett og slett lei av skolen. Deretter jobbet jeg ett år før jeg startet ved Nordmøre Folkehøgskole i den fantastiske bygda Surnadal. Og du verden for ett år det ble. Det første vi gjorde var å danne et eget husband med «Dance With a Strangergitaristen» Frode Alnæs i spissen. Deretter gikk det slag i slag med hyggelige opplevelser.
Hele skolen inkludert alle lærerne ved skolen øvde nesten ett helt år på musikalen «Annie Get your Gun» som vi deretter reiste rundt med på Nordmøre og Trøndelag. Hele skolen dro på en ukes skiferie til Tydalen, vi var på fjellturer, vi hadde elevkvelder – og det var alltid mye latter og glede. Hver dag. Og vi hadde et fantastisk vennskap. Ved en folkehøgskole er det et høyt tempo fra morgen til sent på kveld, men på en måte som gjorde oppholdet lystbetont.
Folkehøgskolen er på mange måter en dannelsesskole. Vi hadde fantastisk dyktig lærere som behandlet alle med stor respekt og ville oss alle vel. De lærte oss god gammeldags folkeskikk. Hver eneste dag var en nytelse og en glede.
Så kjære politikere. Lukk øynene og tenk over de små tingene jeg har skrevet, se for deg Ola og Anna som kanskje har slitt litt med skolegangen eller er lei, se for dere gleden og latteren de får oppleve sammen med sine medelever, se for dere at de i løpet av det ene året har blitt mer modne og er mer motivert enn noen gang til å gå på med nytt og friskt mot. Kanskje er ikke de 800 millionene de hvert år bevilger til alle landets folkehøgskoler så bortkastet som det mange dessverre tror.
Jeg er helt trygg på at man vil oppnå en samfunnsøkonomisk gevinst som er mye større enn et bortfall av karakter og eksamener dette ene året. Man mister kanskje noen poeng og karakterer, men får igjen noe tilbake som er mye mer verdifullt. Nemlig gode sosiale egenskaper.
Høyres finanspolitiske talsmann stiller spørsmål om det er statens oppgave å bruke penger på at personer i 50 - 60 årene skal delta på yogakurs. Kurs til eldre som har barnebarn som er døvstumme, eller om foreldre til barn med cøliaki skal være en del av folkehøgskolens tilbud. Her er det høyst relevant at Høyres finanspolitiske talsmann stiller dette spørsmålet.
Jeg mener at denne type kurs ikke bør beslaglegge ressurser ved folkehøgskolene. Disse kursene belastes skolenes budsjetter og har ikke noe på en folkehøgskole å gjøre. 50 – 60 åringer som har lyst på et yogakurs bør heller ta disse på et treningssenter, og betale kostnadene selv. Det har de råd til.
Ungdommene vil ikke føle seg frie med godt voksne medelever rundt seg.
Dersom jeg i dag hadde vært i 17 – 20 årsalderen, ville jeg ikke ha likt at personer i 50 – 60 årene skulle ha bodd i samme hybelhus og vært sammen med oss yngre. Det blir en altfor stort aldersforskjell. Eldre vil påvirke de yngre på en negativ måte. De har lang livserfaring og vil ha sterkere meninger om det meste. Dette vil føre til at de yngre vil føle seg underlegne, ufrie og og vil miste kreativitet. De godt voksne bør la ungdommene få boltre seg alene. Det tror jeg vil være det beste for alle.
