God helse og livskvalitet er viktig for den enkelte. Helsa og livskvaliteten til befolkninga har innvirkning på samfunnsutviklinga, og blir selv påvirket av hvordan samfunnet endrer seg.

Dette er gode og samlende ord i innledningen til Folkehelsemeldinga som regjeringa nå legger fram for stortinget.

Men skal vi ta denne innledningen på alvor så inneholder ikke meldingen et helhetsbilde over all utfordring vår folkehelse står overfor. Det er riktig som det også står at egeninnsats og egenforståelse om hva som er helsefremmende er viktig. Men meldingen har effektivt utelatt flere faktorer som har negative effekter på folkehelsa som folk ikke har innflytelse på.

Politikken bak en slik stortingsmelding er i stor grad skapt av samfunnstrender og teknologiutvikling. Og er dessuten preget av at Norge er en liten del av verden der økonomisk liberalisme råder. Næringsliv, forvaltning og politikere tilpasser landet steg for steg til de internasjonale utviklingstrekk i den delen av verden vi sogner til og har åpnet grensene for. Innenfor dette rammeverket av ofte motstridende hensyn kjemper mange for å realisere sine ulike mål. Og slik utvikling og påvirkning går fort og ofte helt uten noe føre-var-prinsipper. Og stadig oftere blir beslutningstakere blendet av utviklingens «oppside» som resulterer i at helhetsbilde og konsekvenser blir bevisst eller ubevisst oversett. Under høringsrunden til Meld. St. 19 (2018–2019) ble det naturlig nok mange høringsinnspill. 185 av innspillene handlet om helseplager fra elektromagnetisk stråling – fra AMS/smartmålere, WiFi og mobiltelefoner i skolen eller bekymringer om mobilmaster og det nye trådløse systemet 5G.

Mitt høringsinnspill ble også fjernet fra departementets nettside, som jeg refererer her:

Langtidsvirkninger og akutte virkninger av eksponering for elektromagnetiske felt. Den daglige eksponeringen for mikrobølget stråling har de siste 50 årene vokst kraftig. Det store flertall av forskningsstudier påviser helserisiko ved dagens nivåer, samtidig som økning av mikrobølget stråling er blitt en vesentlig del av strategien for et «smartere» samfunn. Vi ser også at helsesektorens førstelinje konfronteres i økende grad med plager som kan knyttes til slik eksponering. Verken strålevernet eller medisinerutdanningen er på høyde med situasjonen – faglig så vel som ressursmessig. Derfor ber vi Helse- og omsorgsdepartementet se på ståleeksponeringen for de mest sårbare og utsatte grupper. 

Det betyr i første rekke:

• Ikke tillatt Wifi i barnehager og grunnskoler.
• Revurder Norges planer om å etablere kommunikasjonsplattformen 5G. Det er viktig at helsemyndighetene bruker føre-var-prinsippet som er nedfelt i mange nasjonale og internasjonale lover på helse- og miljøområde.

Samtidig med lanseringen av folkehelsemeldingen uten at noen av de 185 innspillene er tatt hensyn til, kommer næringsministeren med stortingsmelding om Helsenæring «Sammen om smartere helseløsninger». Helse og behandling kobles i denne meldingen ytterligere til markedet med henvisning til at norsk næringsliv kan ved hjelp av innovasjon, ny teknologi og digitalisering bidra til å løse de store utfordringene vi står overfor i helsetjenesten.

Etter å ha lest disse stortingsmeldingene fra Solberg-regjeringen, sitter jeg igjen med et inntrykk av at helse er butikk og at vesentlige aktuelle innspill behandles som rusk i maktapparatet.