Et stort mindretall i bystyret stemte mot utbygging av Bolgneset. Med 30 mot 15 stemmer gikk flertallet for etter en lang og omstendelig debatt. Rødt stemte mot utbyggingen, ut fra en gjennomgående argumentasjon fra Rødt i Plan/bygningsrådet fram til bystyremøtet.

Etter Rødts oppfatning er det mangler ved saksbehandling og informasjon, noe som har ført til at vi sammen med andre partier har bedt om lovlighetskontroll på vedtaket.

Fra vår side var det i forkant av bystyremøtet lagt vekt på at i debatten skulle det argumenteres i forhold til sak, ikke med personangrep og usakligheter, av den enkle grunn at dette var og er en viktig sak for vårt bysamfunn. En regulering og planer som vil gi vidtrekkende konsekvenser på Bolgneset og i bysamfunnet.

Gjennomgående har det vært etablert en kultur i bystyret i større saker å tilstrebe tilnærmelsesvis enstemmighet eller konsensus i større saker, og det kan så avgjort diskuteres hvorvidt dette har vært klokt eller uklokt for de politiske diskusjonene i bystyret. En utvilsom fordel, og nyttig ansvarspulverisering når det ble spørsmål ved ukloke vedtak, at her var alle bystyrets representanter medansvarlige.

I blant var dette så gjennomført at det var vanskelig å se hvilket parti den enkelte bystyrerepresentanten kom fra. I forrige periode var det Høyre, Venstre, Kr.f., MDG, SV og AP som styrte byen. Denne blokken var nærmest ugjennomtrengelig fram til desember 2018, da Høyre brøt ut.

Den samme blokkens støtte til fellessykehuset på Hjelset var også en effektiv blokade for den lokale kampen for lokalsykehuset, og kritikken mot helseforetaksmodellen.

Når blokken sprakk i desember 2018 i forbindelse med budsjettvedtaket for kommunen, ble det et politisk rabalder, hvor et nyetablert flertall i bystyret ble beskyldt for å kaste byen ut i økonomisk katastrofe og evig fortapelse. Den panikken som rådde på bystyre- møtene hvor budsjett var tema var et høydepunkt i dramaturgi fra mindretallets side.

La det være skrevet, mitt utgangspunkt er at politikken utvikles best når det er åpne og gjerne skarpe saklige diskusjoner og voteringer som viser at det er ulike meninger. Meninger som har forskjellige synspunkter på saksframstilling og mål med vedtaket. Dette skal være vår garanti som politikere og for velgerne for at sakens innhold blir belyst fra alle sider. Og, hvor det skal være mulig å få framført og endog gjennomslag for synspunkter, som avviker fra unison enhet mellom næringsinteresser, fagmiljøer og politikere.

Det er så avgjort ingen garanti for et godt vedtak når det er tilnærmelsesvis unison enhet mellom næringsinteresser, administrasjonens og byråkratiets fagmiljøer og politikere som sitter med nøkkelen til vedtak og prioriteringer.

Når representantene Bjarne Brunsvik, Steinar Høgsve og Asbjørn Jordahl for flertallet entrer bystyrets talerstol og fortegner, diskrediterer, uttaler seg nedlatende og går til personangrep mot andre i bystyresalen for å vinne tilslutning til sin egen sak så forteller dette mere om disse representantene heller enn deres meningsmotstandere. Troen på egen fortreffelighet synes å være så stor at de kan tillate seg hva de vil i flertallets navn og gavn.

En sak er jeg sikker på, denne trioen fremmer verken kvaliteten på utøvende politikk i bystyret eller mobiliseringen til politisk arbeid i bystyret!