fbpx
Annonse
Annonse
FOSS: Vøringsfossen har et fall på 182 meter, fra Hardangerviddeplatået og ned i Måbødalen. Brokonstruksjonen ble ferdigstilt i 2020. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
FOSS: Vøringsfossen har et fall på 182 meter, fra Hardangerviddeplatået og ned i Måbødalen. Brokonstruksjonen ble ferdigstilt i 2020. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Fra Varanger i nord til Jæren i sør ligger veistrekninger som vekker oppsikt verden over. Les historien om hvordan milliardprosjektet «Nasjonale turistveger» gjorde transportetapper til attraktive turistmål.

Mange nordmenn på feriereise i eget land har lagt turen innom en «nasjonal turistveg». Kanskje har man ikke tenkt så mye over veiens betegnelse, men latt seg imponere av et utkikkspunkt eller et toalett som ser heftig ut, mens man ruller gjennom storslagen natur.

– Det kostet mange milliarder, men var verdt det. Jeg synes rett og slett det er en aldeles strålende idé, det å løfte fram strekninger som er spesielle, både i natur, attraksjoner og kultur, sier Per Roger Lauritzen, redaktør av NAF Veibok, NAF Reiseplanlegger og NAFs reisebøker.

Lauritzen har selvsagt kjørt strekningene, sommer som vinter, og har skrevet om dem en rekke ganger.

Langs-veien-konstruksjonene er ikke tilfeldige, og ideen er langt fra ny. Man må faktisk godt tilbake i forrige årtusen for å se kimen til prosjektet som etter hvert ble hetende «Nasjonale turistveger».

Ville løfte Norge

– Gjennom 1970- og 80-tallet opplevde turistnæringen i Norge at folk reiste andre steder. Alle skulle til «Syden», sier Per Ritzler, pressesjef i Nasjonale turistveger, som er en del av Statens vegvesen.

Tanken om å prøve å løfte Norge som turistmål, ble vekket. Utviklingen av Nasjonale turistveger startet etter et initiativ fra Stortinget, som ba Statens vegvesen se nærmere på kombinasjonen vei og reiseliv.

De første fire

I 1994 startet et prøveprosjekt med fire strekninger: Sognefjellet, Gamle Strynefjellsvegen, Hardanger og Helgelandskysten. I 1997 fikk disse fire status som Nasjonale turistveier, året etter ga Stortinget klarsignal til å utvikle attraksjonen Nasjonale turistveger.

Alle kommuner, fylkeskommuner og reiselivsorganisasjoner over det ganske land ble invitert til å foreslå strekninger som kunne passe som Nasjonale turistveger.

– Det kom inn 52 forslag på til sammen 8000 kilometer med vei. Det som så skjedde, var at turistvegseksjonens leder Jan Andresen og landskapsarkitekt Werner Harstad satte seg i bilen og kjørte alle de foreslåtte strekningene i løpet av to år, forteller Ritzler.

– På bakgrunn av gitte kriterier og med støtte fra et bredt sammensatt kvalitetsråd, landet man på 18 strekninger. Det er disse som i dag utgjør Nasjonale turistveger. Bærebjelkene i naturopplevelsene var kyst, fjord, fjell og foss.

Så var spørsmålet hva man faktisk skulle gjøre med de utvalgte områdene.

Nedslitte steder

– Mange av stedene var nedslitte. Så vi begynte med å ruste opp slik at de skulle bli sikre, særlig rundt utkikkspunktene. I tillegg anla vi nye plasser, gjerne på spektakulære steder, sier Ritzler.

Utgangspunktet var at strekningene skulle foredles av unge, norske arkitekter.

Når turistveg-prosjektet er ferdig i 2023, vil de ha brukt rundt 60 arkitekter gjennom 30 år med utviklingsarbeid. Dette vil da ha resultert i 189 installasjoner, alt fra møbler og utkikkspunkter til bygninger.

Kostnadsrammen totalt er på cirka 4,8 milliarder kroner – fra oppstarten i 1994 og fram til god turistvei-kvalitet i 2023 og fullført program i 2029. Dette inkluderer midler fra kommuner og fylkeskommuner.

Styrker næringslivet

– Veier kan ligge der, men vi mennesker er jo laget slik at vi ikke bruker dem før noen forteller oss at de er fine. Turistveg-prosjektet har fått folk til å bruke veiene. Det er veldig fint at samfunnet løfter fram distriktene og i tillegg drar turister til Norge, sier reisebokredaktør Lauritzen.

– Hensikten har vært å stimulere til økt turisme og å styrke det lokal næringslivet. Analyser har vist at bedrifter i nærheten av veiene har mer enn doblet vekst sammenlignet med andre i regionen, sier Ritzler.

Dette er et poeng Lauritzen også trekker fram. Han mener satsingen har gjort veiene til noe langt mer enn bare transportetapper. I forlengelsen av installasjonene vil man også oppdage andre steder og attraksjoner mens man er på tur.

– Jeg synes folkene i prosjektet «Nasjonale turistveger» har vært veldig flinke til å plukke ut steder. Selvfølgelig kan man si at det er flere områder som skulle vært med, men de må jo sette en strek på ett eller annet tidspunkt. Kanskje burde det vært med mer skog og innland? Uansett så har det blitt fint og variert, sier Lauritzen.

De 18 strekningene ligger fra Varanger i nord til Jæren i sør. Et fellestrekk er at mange befinner seg nær kysten. I sentrale deler av Øst- og Sør-Norge er det ingen nasjonale turistveger.

To favoritter

Lauritzen sier det er vanskelig å trekke fram noen favoritter, han mener alle strekningene er både flotte og interessante. Men det er to veistykker han er villig til å sette litt over alle de andre:

– Jeg er fascinert av turistveien langs Varangerhalvøya. Det er en vakker vei gjennom et voldsomt terreng med svære utsikter. Her er man virkelig tett på Finnmarkskysten, og det er utrolig mange spennende steder å stoppe.

– Og så er det Sognefjellsveien. Fra dal til hav over Norges høyeste offentlige fjellovergang. Her kommer man tett på Skagastølstinden og Fanaråken. Underveis opplever man et tverrsnitt av Norge, både når det gjelder natur og ikke sjelden når det gjelder vær. Her kan det gå fra skyfritt solskinn til snøvær i løpet av minutter, sier han.

Ritzler kan fortelle at prosjektet har vakt stor interesse internasjonalt, særlig i arkitektur- og designkretser.

– Ikke minst fordi det er en statlig satsing. Det overrasker i utlandet, sier Ritzler.

Installasjonene og bygningene har fått en rekke priser. Siden 2006 har Statens vegvesen i samarbeid med Utenriksdepartementet, DOGA og Innovasjon Norge laget et 50-talls utstillinger verden rundt med foto, modeller og forelesninger om Nasjonale turistveger.

Unik arkitektur

– Alle installasjonene er unike, ingenting er lagervare. Hver installasjon, hvert sted, har sin egen historie, sier Ritzler.

– Slik vi ser det kan arkitekturen ta to grep: Den kan stikke seg ut, slik som utkikkspunktet Stegastein som ligger over Aurlandsfjorden. Eller den kan smelte sammen med naturen og ha en ydmyk holdning, som Flye 1389 som ikke er noen liten bygning, men likevel er beskjedent til stede i naturen. Dette bygget skal ikke dominere, men smelte inn i slettelandskapet.

Må ikke bli Disneyland

Innen 2024 skal Nasjonale turistveger fremstå som en helhetlig attraksjon, men det foreligger også planer om flere nye installasjoner og fortsatt utvikling fram til 2029, og også etter det. Parallelt med utviklingsarbeidet foregår nødvendig drift- og vedlikehold. Driften og vedlikeholdet av selve veiene er det stat eller fylke som står for.

– Men de må passe på så det ikke blir Disneyland. Jeg skjønner at folk reagerer på stålkonstruksjonene ved Vøringsfossen. Det bør være unødvendig med en bro der det er spektakulært nok fra før av. Her har det vippa litt over. Gulldoen på Senja er et annet eksempel. Dessuten er det viktig å tenke etterbruk og vedlikehold, ingenting er tristere enn slitte turistattraksjoner om noen år, som for eksempel en falmet gulldo langs turistveien på Senja, sier Lauritzen.

Dette er de 18 nasjonale turistvegene

Mange av veiene er åpne hele året, mens noen er vinterstengt eller kan ha kolonnekjøring når det snør. Flere steder er det også tilrettelagt for sykling langs strekningene.

Varanger

160 kilometer lang. Går mellom Varangerbotn og Hamningberg i Troms og Finnmark.

Havøysund

67 kilometer lang. Går mellom Havøysund og Kokelv i Troms og Finnmark.

Senja

102 kilometer. Går mellom Gryllefjord og Botnham i Troms og Finnmark.

Andøya

58 kilometer. Går mellom Andenes og Bjørnskinn i Nordland.

Lofoten

230 kilometer. Går mellom Raftsundet og Å i Nordland.

Helgelandskysten

433 kilometer (seks ferger). Går mellom Godøystraumen og Holm i Nordland.

Atlanterhavsvegen

36 kilometer. Går mellom Bud og Karvåg i Møre og Romsdal.

Geiranger – Trollstigen

104 kilometer (én ferge). Går mellom Sogge bru og Langvatnet i Møre og Romsdal.

Gamle Strynefjellsvegen

27 kilometer. Går mellom Grotli og Videsæter i Innlandet og Vestland.

Rondane

75 kilometer. Går mellom Folldal og Muen/Sollia kirke i Innlandet.

Sognefjellet

108 kilometer. Går mellom Lom og Gaupne i Innland og Vestland.

Valdresflye

49 kilometer. Går mellom Hindsæter og Garli i Innland.

Gaularfjellet

114 kilometer. Går mellom Sande/Moskog og Balestrand i Vestland.

Aurlandsfjellet

47 kilometer. Går mellom Lærdalsøyri og Aurlandsvangen i Vestland.

Hardanger

158 kilometer (to ferger). Går mellom Granvin og Låtefoss i Hordaland.

Hardangervidda

67 kilometer. Går mellom Eidfjord og Haugastøl i Vestland og Viken.

Ryfylke

260 kilometer. Går mellom Oanes og Håra i Rogaland og Vestland.

Jæren

41 kilometer. Går mellom Ogna og Bore i Rogaland.

Kilde: Nasjonale turistveger

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.
For kommentarer vennligst bruk kommentarfeltet over.

Annonse
Annonse
Årbok - Freiøya Historielag

Tidligere tema-artikler

Annonse

Hva skjer?

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansund og omegn. Det er gratis å legge til oppføring i kalenderen.

Trykk her for å legge til arrangement

Trykk her for kalender i litt større format og tilknyttede artikler og annonserte arrangementer.

Annonse

Våre utvalgte