Bentley har aldri laget biler til folket, og kommer neppe til å gjøre det i fremtiden heller. Vi har testet Flying Spur, en fascinerende bil som verken er moderne eller gammeldags.
Innen tiåret er omme, skal hele Bentleys modellrekke være elektrifisert. Produsenten forhaster seg likevel ikke. Flying Spur er den andre Bentley-modellen som leveres med ledning etter at SUV-en Bentayga kom som ladehybrid i fjor. Ingen av merkets biler er helelektriske ennå - det starter i 2025.
En ladehybrid drivlinje i en Flying Spur gir både mening og er helt meningsløst på samme tid. Meningen ligger i at dette er en bil som kler å skride lydløst fram, og med dagens pumpepriser kan vel selv en milliardær tenke at det er greit med løsninger som kan få ned forbruket.
Samtidig er det ikke til å komme ifra at man kan spare på andre måter. Testbilen koster drøyt 3,5 millioner kroner, og det bør være mulig å finne seg en adekvat doning til litt mindre penger. For poenget med en Bentley er at det skal være en bil for de få. Selskapet har null interesse av å treffe bredt.
Utysket trykkes vekk
For alle oss andre skal bilene være noe vi kan beundre. Særlig en modell som Flying Spur, som er en 532 centimeter lang sedan. Dette er klassisk luksus som kanskje aller helst skal oppleves fra baksetet. Samtidig er det viktig at sjåføren har det knirkefritt.
Førermiljøet er et sted der selskapet har fått med seg at moderne teknologi kan by på digitale skjermer - uten at man helt vil innrømme det. Her er det mørkt treverk, smørmykt skinn, knapper og klokker. Foran føreren er det en skjerm, og i midten kan man selv velge om man ønsker tre klokker, en digital skjerm eller bare blankt treverk. Midtdelen er nemlig roterbar, og har man ikke helt kommet til den digitale tidsalderen, er det bare å trykke på en knapp slik at utysket blir borte.
Det er på ingen måte moderne, men det lukter dyrt. Akkurat som det må gjøre i en Bentley. Over hundre år med riktig så kostbar tradisjon skal ivaretas. Og man har da rett og slett ikke en 100-tommers flatskjerm i et Chesterfield-møblert bibliotek? Prinsippet er at interiøret skal se tidløst ut, ikke moderne.
Full komfort
På mange måter er kjøreopplevelsen i samme gata. Flying Spur hybrid har masse hestekrefter, 544, og kan komme seg fra stillestående til hundre på 4,3 sekunder - hvilket er ganske friskt når vi snakker om en bil som nærmer seg 2,5 tonn. Samtidig føles det litt merkelig å gønne på i en Flying Spur. En smule vulgært. Dette er rett og slett ikke en bil man hiver rundt en sving eller vinner et lyskryss med.
Det kunne muligens vært tilfelle med den nære slektningen Continental GT som kommer med et mer sportslig image, men en luksussedan i denne størrelsen skal uansett kjøres jevnt og skikkelig. Selv om en slik bil selvsagt kan frakte folk i høy hastighet på europeiske motorveier, skal det ikke hvine fra gummien.
Komfort er selvsagt nøkkelordet. Motoren hører man kun ved kraftig akselerasjon, ujevnheter i veien trylles vekk, og setene minner mer om lenestoler enn bilseter. Det eneste som forstyrrer bitte litt, er vindsus fra speilene i høyere hastigheter.
Kjøreopplevelsen er slik at man aldri glemmer at det er en stor bil. Den prøver ikke å skjule det, samtidig er den både kvikk og ganske smidig gjennom svinger. Man har også forskjellige kjøreprogram som gjør bilen noe mer hissig og direkte. Men som sagt, dette er ikke en bil der det føles riktig å teste grenser.
Som en langturmaskin er den i sitt ess. Her finner bil og sjåfør en behagelig rytme. Men man skal passe seg litt, for bilen maskerer hvor fort det går. Det er rett og slett ganske enkelt å kjøre altfor fort uten at man legger merke til det.
Parallell virkelighet
Så var det drivlinjen da, hybriden. Batteriet gjør at bilen kan gå rundt fire mil elektrisk, det er ikke all verden. Samtidig må forbruket kunne kalles greit når man tar bilstørrelse og motorkraft i betraktning: Etter en tur på rundt 25 mil, da batteriet ble brukt opp på køkjøring i by, mens resten av turen var på landet, viste bilen et forbruk på 0,75 liter per mil. Det er innafor.
V8-versjonen med noen få hestekrefter mer har et oppgitt forbruk på 1,2 liter per mil. Det er med andre ord noe å spare her, hvis det er et poeng.
For folk flest er en Flying Spur nærmest en parallell virkelighet. Det er billuksus som ikke minner om bilene vi andre kjører rundt i. Det minner om de gangene man har passert de dyreste avdelingene på langdistanseflyginger, der man får et øyeblikks innblikk i hvordan noen få kan reise. Det er fascinerende uoppnåelig, og hvis man ikke har anlegg for sjalusi, så er det helt i orden at det finnes.
Tekniske data
Bentley Flying Spur Hybrid
Pris: 2.665.107.-
Pris testbil: 3.555.007.-
Motor: V6 syl. Twin-turbo. Bensin/elektrisk. 2894 ccm 544 hk. 750 Nm.
Batteri: 18 kWt.
Elektrisk rekkevidde: 40 kilometer
Aks: 4,3 sekunder
Toppfart: 285 km/t
Forbruk: 0,33 l/mil
Utslipp: 75 g/km CO2.
Bagasjerom: 351 liter
LxBxH: 5316/2220/1483 mm
Egenvekt: 2505 kilo
Pluss og minus
+
Ekstrem komfort
Klasse
Eksklusiv
–
Prisen
Prangende
