Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
10 oktober 2019 05:55
Del på Facebook
Minnesplakett på stedet for Piafs fødsel, Rue de Belleville i Paris.
Minnesplakett på stedet for Piafs fødsel, Rue de Belleville i Paris.

1963: Sangerinnen Edith Piaf døde i sitt hjem i Plascassier på Den franske riviera, 47 år gammel. Til tross for sin beskjedne alder hadde hun bak seg en av de betydeligste artistkarrierene i Frankrike i det 20. århundre, og en imponerende mengde slagere. En av dem var «Non, je ne regrette rien», skrevet i 1956 av Charles Dumont og Michel Vaucaire. Dumont hadde tidligere vist flere av komposisjonene sine til Piaf i håp om at hun ville spille dem inn, men alltid blitt bryskt avvist. Piaf skal også ha vært svært lite imøtekommende da han en oktoberdag i 1959 oppsøkte henne med manuskriptet til en ny sang. Men etter å ha hørt Dumont fremføre sangen to ganger på stuegulvet i Paris-leiligheten hennes, utbrøt hun: «Formidabelt. Dette er sangen jeg har ventet på. Den vil bli min største suksess!» «Non, je ne regrette rien» kom ut på plate senere samme år.

1971: London Bridge ble gjenåpnet i Lake Havasu City i Arizona. Den 280 meter lange granittbrua var reist over Themsen i London i 1831. I 1962 fant City of London at brua var for trang til å dekke moderne behov, og besluttet å legge den ut for salg. Seks år senere slo den amerikanske milliardæren Robert P. McCulloch til og kjøpte byggverket for 460.000 dollar. McCulloch fikk brua demontert stein for stein og flyttet til Lake Havasu City, der den ble gjenreist som sentrum i en engelsk temapark. Hullet den etterlot seg i London ble fylt av en ny bru som åpnet i 1973. Et folkelig rykte ville ha det til at McCulloch trodde han hadde kjøpt Tower Bridge, og fikk lang nese da han kom hjem til Arizona den langt mindre spektakulære nabobrua.

1973: Spiro Agnew gikk av som USAs visepresident. Den 55-årige republikaneren var anklaget for skatteunndragelse og korrupsjon i sin tid som guvernør i Maryland fra 1967 til 1969. Ved sin avgang ble Agnew den andre amerikanske visepresident i historien til å trekke seg fra embetet, og den første som gikk av som følge av kriminelle forhold. Spiro Agnew ble erstattet som visepresident for Nixon av Gerald Ford. Knapt et år senere skulle Ford innlede nok et kapittel i sin bemerkelsesverdige karriere, da han også måtte overta presidentembetet etter Richard Nixon. Nixon ble tvunget til å gå av som følge av Watergate-skandalen.

(©NTB)

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse