1814 – Riksforsamlingen på Eidsvoll vedtar Norges grunnlov

Grunnloven utgjør en skriftlig samfunnskontrakt mellom styrende og styrte.[3] De viktigste prinsippene Grunnloven og dens samfunnskontrakt bygger på, er folkesuvereniteten gjennom bestemmelsene om folkevalgt styre og representasjon, maktfordelingsprinsippet om skillet mellom de lovgivende, utøvende og dømmende statsmakter, samt menneskerettighetene som sikrer borgerne mot rettssikkerhet og vilkårlighet, og fastslår individuelle rettigheter som eksempelvis trosfrihet og ytringsfrihet.

Grunnloven ble godkjent av Riksforsamlingen på Eidsvoll i Eidsvollsbygningen den 16. mai 1814. [5] Et underskrevet eksemplar ble overrakt kong Christian Frederik dagen etter. Den bestod av 110 paragrafer i fem kapitler, fordelt på 24 sider i en innbundet bok.[6] Grunnloven ble datert 17. mai, og datoen fikk i løpet av 1800-tallet status som Norges nasjonaldag. Det ble laget flere utkast til 17. mai-grunnloven, og det endelige eksemplaret som ble underskrevet av grunnlovsfedrene var renskrevet av studenten Johan Matthæus Buschmann.

Grunnlovsdokumentene oppbevares i Stortingsarkivet.

1961 – Distriktenes utbyggingsfond ble etablert

Distriktenes utbyggingsfond (forkortet DUF og senere DU) var en statlig utviklingsbank i Norge med ansvar for å iverksette regional utviklingspolitikk, særlig ved å fremme næringsvirksomhet i distriktene, gjennom blant annet rådgivning, lån og investeringstilskudd. Distriktenes utbyggingsfond hadde hovedkontor i Oslo, og hadde særlig fokus på fiskerinæringen, energi- og industriutbygging.

Fondet ble opprettet av Stortinget ved lov av 16. desember 1960 og startet virksomheten 15. mai 1961. Distriktenes utbyggingsfond var hovedsakelig en videreføring av Utbyggingsfondet for Nord-Norge med et bredere mandat, og Utbyggingsfondet for Nord-Norges direktør Reidar Carlsen ble også den første direktøren for Distriktenes utbyggingsfond.

Distriktenes utbyggingsfond eksisterte frem til 31. desember 1991 da det ble slått sammen med bl.a. Industribanken og Industrifondet til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), som fra og med 2004 er en del av Innovasjon Norge.

2009 – Alexander Rybak vinner Eurovision Song Contest i Moskva

Alexander Igorjevitsj Rybak, eller Aljaksandr Igaravitsj Rybak, (født 13. mai 1986 i Minsk i Den hviterussiske SSR i det daværende Sovjetunionen) er en norsk låtskriver, sanger, fiolinist, skuespiller og forfatter. Han er oppvokst på Nesodden utenfor Oslo i Norge.

Rybak ble nasjonalt og internasjonalt kjent etter å ha vunnet Eurovision Song Contest 2009 med sin egenkomponerte sang «Fairytale». Seieren var den mest overlegne i konkurransen til da, og seieren gjorde Rybak særlig populær i Øst-Europa, der han deltok i en rekke tv-show i tiden etter.[1][2] I Norge ble han kåret Årets spellemann under Spellemannprisen 2009, og i 2010 til årets nykommer av MUZ-TV, en musikkprisutdeling i russisk musikkindustri.

Kilder: Wikipedia