Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
13 juni 2019 02:00
Del på Facebook
Tysklands V1-rakett. Foto: Bundesarchiv, Bild 146-1975-117-26 / Lysiak / CC-BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons
Tysklands V1-rakett. Foto: Bundesarchiv, Bild 146-1975-117-26 / Lysiak / CC-BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons

1888: Forfatteren Fernando Pessoa ble født i Lisboa. Til tross for at han bare publiserte én diktsamling i sin levetid, regner portugiserne Pessoa blant sine aller største diktere. Etter Pessoas død i 1935 ble det funnet en Amerika-koffert hjemme hos ham som rommet 27.000 notater og fragmenter, nedskriblet på alt fra togbilletter til servietter. Blant notatene var en samling prosastykker som senere ble satt sammen til «Uroens bok» og utgitt i 1982. Boken kom i norsk oversettelse i 1997, og var blant de 100 titlene som ble valgt inn i De norske bokklubbenes «verdensbibliotek» fem år senere. Pessoas eksentriske og kaotiske livsverk er blitt sammenlignet med forfatterskapene til Franz Kafka og Robert Musil.

1944: Tysk artilleri avfyrte den første V1-raketten mot London. Den selvstyrte, flygende bomben var en forløper for moderne kryssermissiler, og V-en i navnet sto for «Vergeltungswaffe» (gjengjeldelsesvåpen). Fra juni til oktober 1944 kom det susende nærmere 10.000 av dem mot London og det sørvestlige England. Mange ble stanset av sperreballonger og antiluftskyts, men de som nådde målet kunne gjøre enorm skade. V1-rakettenes relativt korte rekkevidde medførte at de måtte avfyres fra kysten av Nederland, Belgia og Nord-Frankrike for å nå London. Etter at Wehrmacht mistet fotfestet i disse områdene, gikk V1-bombingen av England i stå. Likevel skal den siste tyske bomben som traff britisk jord ha vært en V1 som slo ned i Hertfordshire i mars 1945.

1966: «You have the right to remain silent.» Slik begynner det amerikanske politiets faste formular ved arrestasjoner, kjent fra en endeløs rekke filmer og TV-serier, den såkalte Miranda-erklæringen. Formularet har fått navn etter Ernesto Miranda, som i mars 1963 ble mistenkt og pågrepet for å ha voldtatt en 17 år gammel jente. Etter to timers politiavhør avga Miranda en skriftlig tilståelse av forbrytelsen. Under rettssaken anførte Mirandas advokat at siktede ikke var informert om sine juridiske rettigheter da han avla tilståelsen, og at denne derfor var å anse som ugyldig. Miranda fikk medhold av amerikansk høyesterett, som 13. juni 1966 slo fast at politiet plikter å gjøre arrestanter kjent med deres rettigheter før de kan avhøres. Dommen førte til at amerikansk politi innførte opplesning av Miranda-erklæringen som rutine ved arrestasjoner.

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse