Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
22 september 2019 02:00
Del på Facebook
Haakon Lie på besøk hos Partij van de Arbeid i Nederland i 1965. Foto: Natinaal Archief
Haakon Lie på besøk hos Partij van de Arbeid i Nederland i 1965. Foto: Natinaal Archief

1735: Sir Robert Walpole ble den første britiske statsministeren til å flytte inn i 10 Downing Street i London. Adressen har fått navn etter diplomaten og spionen George Downing, som i 1680-årene fikk oppført en rad med såkalte townhouses på stedet. Gjennom det første halvannet århundret etter Walpole var det bare et mindretall av statsministrene som valgte å bo i den offisielle tjenesteboligen, ettersom de selv disponerte eiendommer som både var større og mer komfortable. Siden Arthur James Balfour flyttet inn i 1902 har imidlertid de fleste av etterfølgerne hans hatt 10 Downing Street som privatadresse. Den svarte eikedøren med 10-tallet var lenge et ikonisk uttrykk for Storbritannias statsministerembete. Etter IRAs bombeattentat mot huset i 1991 ble eikedøren skiftet ut med en skuddsikker dør av stål.

1905: Haakon Lie ble født i Kristiania. Lie vokste opp i fattige kår og sluttet seg som 16-åring til arbeiderbevegelsen, der han kom med i kretsen rundt Martin Tranmæl. Han markerte seg raskt som en slagkraftig retoriker og dyktig organisator. I 1945 ble han valgt til sekretær i Det norske Arbeiderparti, en stilling han ble sittende i til 1969, som en av de mektigste politiske skikkelsene i etterkrigstidens Norge. Lies personlighet og metoder var omstridte. Blant annet er han ofte blitt identifisert som hjernen bak arbeiderpartistatens omfattende kartlegging og overvåking av kommunister. Mye omtalt var også hans anstrengte forhold til Einar Gerhardsen, som brøt ut i åpen strid under partiets landsmøte i 1967. Men Lie huskes også for sine evner som partibygger, sin kamp mot sosial urettferdighet og sin betydning for norsk alliansebygging etter krigen. Haakon Lie døde i mai 2009, 103 år gammel.

1927: En av boksehistoriens mest kontroversielle dommeravgjørelser falt i Chicago, under en kamp mellom Jack Dempsey og Gene Tunney. Dempsey hadde mistet verdensmestertittelen i tungvekt til Tunney et år tidligere, men fikk sjansen til å revansjere seg i et returoppgjør. I sjuende runde slo han sin motstander i gulvet med en venstre hook. Men Dempsey hadde glemt den nye regelen om at en bokser straks skulle gå til nøytralt hjørne etter en nedslagning, og ble stående over Tunney til dommeren halte ham ut til hjørnet. Dermed gikk dyrebare sekunder tapt før tellingen av Tunney kunne begynne. Tunney kom seg på beina da tellingen var kommet til ni, etter å ha ligget nede i 14 sekunder. Han vant så de tre neste rundene og gikk seirende ut av bataljen. Kampen er gått inn i idrettshistorien som «The Long Count» («den lange tellingen»).

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse