Det hevdes at dagens energipriser og store økte kostnader på andre viktige innsatsfaktorer gir betydelig usikkerhet om hvordan vi bør tilpasse oss for framtiden.
Samferdselssektoren nevnes spesielt, men det vises jo til ganske generelle faktorer med betydning for de fleste sektorer. Ikke bare bygging av vei, men også bygging av kulturhus og annen offentlig infrastruktur. En slik generell vesentlig kostnadsheving vil ofte medføre økte stordriftsfordeler og tilhørende sentralisering, som på sikt kan føre til store endringer i bosettingsmønsteret. Dette ønskes nok ikke av dagens regjering.
Et moment synes å være usikkerheten om reisevaner. Om bruk av hjemmekontor øker anføres det at i så fall bør investeringene i fergefri E39 Møreaksen mellom Ålesund og Molde utsettes. Dette impliserer at en stor andel av trafikken på Møreaksen er jobb-pendling, som er det motsatte av hva motstanderne av Møreaksen hevder.
Usikkerheten blir neppe mindre om man bytter ut noen store prosjekter med flere små, eksempelvis utbedre mange små veier med lite trafikk (som E136 i Romsdalen) istedenfor noen få store veier med mye trafikk. Økte energipriser og hjemmekontor påvirker trafikken på samme måte uansett om veien er liten eller stor, akkurat som risikoen for lungekreft ikke endres av å kjøpe to 10-pakker istedenfor en 20-pakning sigaretter.
Men usikkerheten kan bli mindre om man utsetter investeringene, og det gjelder selvsagt ikke bare i samferdselssektoren. Imidlertid er det vanskelig å fastslå hvor stor verdi den økte informasjonen fra en utsettelse har. Den merverdien kan være mindre enn kostnaden av en utsettelse. Utsettelsen kan altså være ulønnsom. Når man stopper opp og tenker seg om, bør man gjøre det korrekt.
Å stoppe investeringer med en slik begrunnelse er derfor neppe riktig medisin i dagens situasjon. Frp sier: «Det er en skandale om regjeringen nå vil tråkke på bremsen. For å unngå en enda større krise må vi sørge for at prosjektene som er vedtatt, planlagt og prosjektert mens Frp satt i regjering faktisk blir bygget.» Denne beskrivelsen passer fergefri E39 Møreaksen, Frp nevner skipstunnelen på Stad.
Om den finansielle situasjonen krever reduksjoner i statsbudsjettet, så er selvsagt samferdselssektoren ikke den eneste som påvirkes. Men å utsette samferdselsprosjekter som er klare for igangsetting er neppe den beste strategien. Fergefri E39 Møreaksen Ålesund–Molde har en kostnadsramme på 24,4 milliarder. Denne kostnadsrammen dekker også en stor del av den mest trafikkerte delen av Eksportveien E136, dvs. fra Ålesund til Vestnes. Og gir i tillegg fastlandsforbindelse til to store øyer i Romsdal, en kostnad som fylkeskommunen ellers må dekke. På Møreaksen er kryssingen av Romsdalsfjorden praktisk talt klar for bygging.
Til sammenligning har fergefri E39 Hordfast en kostnadsramme på 37,7 milliarder, dvs. om lag 55 prosent dyrere enn Møreaksen. Om man mener at deler av fergefri E39 bør utsettes av finansielle grunner, så er altså ikke Møreaksen det prosjektet som bør settes på vent. Tvert imot, Møreaksen bør prioriteres og bygges først. Å redusere rammen til Nye Veier AS vil neppe fremskynde utbedringen av resten av Eksportveien E136 i Romsdalen, som også er høyt prioritert i vårt fylke.
Regjeringens budsjettpartner, SV, har satt opp en liste over samferdselsprosjekter som kan utsettes eller stoppes. Møreaksen er ikke med på listen presentert av transportpolitisk talsperson i SV, Mona Fagerås. Transportpolitisk talsperson i Frp, Frank Sve, sier til NRK at han ikke aksepterer premissen om at kutt i veisektoren er nødvendig. Det synes altså å være bred enighet om at Møreaksen bør prioriteres nå.