Helsevesenet får 2 milliarder kroner i revidert budsjett. Pengene skal blant annet gå til å få ned sykehuskøene i løpet av året.
– Det friske penger, og mesteparten av dette er varige økninger, sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) på en pressekonferanse mandag.
Pengene er en del av regjeringens reviderte budsjett, som de legger fram tirsdag. Vestre kaller det en historisk satsing på offentlige sykehus.
Sammen med nyheten om pengebevilgningen presenterte Vestre et samarbeid med Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Delta, Psykologforeningen, Spekter, Virke, NHO Geneo og de regionale helseforetakene.
Sammen skal de sikre at pasienter får helsehjelp tidligere enn i dag.
Ventetiden skal ned i år
– Det er et forpliktende samarbeid. Alle skal bidra for å få ventetiden ned. Vi skal se en nedgang i ventetiden allerede i år, lovet Vestre.
I 2025 skal ventetiden ytterligere ned.
– I denne perioden skal vi oppnå en markant reduksjon i ventetiden, sa han.
Ventetidene i sykehusene har økt siden 2017. I dag må du i snitt vente 15 dager lenger enn du måtte for sju år siden. Noe av årsaken er koronapandemien, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.
Raskere psykisk helsehjelp
Også innen psykisk helsevern er det behov for raskere hjelp enn i dag til både barn og voksne.
– Vi vet at pandemien fikk negative konsekvenser. Vi skal sørge for at de får hjelp, sa Vestre.
For å få ned ventetidene skal det satses på tre spor: helsepersonell, innovasjon og samarbeid.
– Helsepersonell er åpenbart den viktigste ressursen i sykehusene. Vi er avhengig av at sykehusene er gode arbeidsgivere som rekrutterer, utvikler og beholder fagfolkene. Vi må alle støtte opp om tiltak som bidrar til bedre bruk av personell og kompetanse, sa helseministeren.
Aktuelle tiltak er bedre ansvars- og oppgavedeling, hensiktsmessige arbeidstidsordninger, kvelds- og helgeåpne poliklinikker og færre rapporteringskrav.
– Private helseaktører kan bidra
Også samarbeid med private aktører er en del av planen.
– Private aktører, både ideelle og kommersielle, kan også bidra til å redusere ventetidene. Vi opererer ikke med ideologiske skylapper. Alle som kan bidra til det, er velkommen, sa Vestre.
Han understreket at det må skje etter avtale med og prioritering av det offentlige.
– Det er opp til helseforetakene og sykehusene å vurdere hvor stort innslag av private og ideelle aktører som er nødvendig, sa Vestre.
– Arbeidsbelastningen må ned
Det er behov for å endre måten helsepersonell jobber på, mener leder Mette Nord i Fagforbundet.
– Ansatte må få hele, faste stillinger, arbeidsoppgavene må fordeles bedre og arbeidsbelastningen må ned, sier hun.
Også forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, er glad for initiativet fra regjeringen.
– Midlene må brukes til å beholde og rekruttere livsnødvendig kompetanse i sykehusene, sier hun.
Flere leger og mer personell på sykehus er blant det som trengs, mener president i Legeforeningen, Anne-Karin Rime
– Kapasitetsutfordringene i sykehusene skyldes underfinansiering og urealistiske effektiviseringskrav over lang tid, sier hun.
– Regjeringens feil
NHO Geneo har store forventninger til konkrete løsninger.
– Helsekøene vi nå opplever, er bare starten på det som kommer, sier administrerende direktør Karita Bekkemellem.
Frps helsepolitiske talsperson, Bård Hoksrud, synes det er spesielt at det har tatt så mange år før regjeringen gjør noe med ventetiden.
– Men jeg har tro på at dette samarbeidet og de friske midlene kan bidra til å få snudd den negative utviklingen under denne regjeringen, sier Hoksrud.
Høyre er positive til initiativet, men mener det er regjeringens skyld at helsekøene har blitt så lange, sier Tone W. Trøen.
(©NTB)
