1936 – Ivar Ballangrud blir olympisk mester
Ivar Ballangrud blir olympisk mester på 5000 meter på skøyter i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland.
Ivar Eriksen Ballangrud (født 7. mars 1904 i Lunner, død 1. juni 1969 i Trondheim) var en norsk skøyteløper som utgjorde «Hadelandstrioen» sammen med Michael Staksrud og Hans Engnestangen, og han var medlem av Oslo Skøiteklub, Trondhjems Skøiteklub og Drammens Skøiteklub. Han blir gjerne regnet for å være Jevnaker-gutt, og en statue av ham er satt opp på torget midt i Jevnaker sentrum. Han bodde derimot det meste av sitt voksne liv i Trondheim hvor han i en årrekke drev sin egen populære sportsbutikk og støttet opp om skøytesporten i byen - så også Trondheim trykket ham til sitt bryst.
Ballangrud fikk sitt nasjonale og internasjonale gjennombrudd som langdistanseløper i 1924. Etter at en sesong ble ødelagt på grunn av reumatisme, kom han tilbake og ble verdens- og norgesmester i 1926. I VM vant han, som den første etter Oscar Mathisen og siste før Ard Schenk, alle fire distanser. Han vant sitt siste VM i 1938 og avsluttet den internasjonale karrieren med 4.-plass året etter. Han forsøkte å kvalifisere seg til OL som 43-åring i 1948, men lyktes ikke.
Ballangruds store sesong var 1936, da han vant NM, EM, VM og tre OL-distanser – 500, 5 000 og 10 000 meter – pluss sølvmedalje på 1 500 meter. 500-meterseieren var omdiskutert. Tilskuere med stoppeklokke hadde langt dårligere tid for Ballangrud enn den offisielle, og pressen mente at det hadde oppstått en misforståelse mellom tidtagere og protokollfører, noe som arrangørene unnlot å rette opp av prestisjehensyn. Seieren gikk dermed til Ballangrud istedenfor Georg Krog.
1912 – Kina tar i bruk den gregorianske kalenderen.
Den gregorianske kalenderen er den internasjonalt mest anvendte kalenderen. Den ble innført i Roma i 1582 av pave Gregor XIII (pave fra 1572 til 1585). Kalenderen erstattet den julianske kalenderen som Julius Cæsar innførte i år 46 f.Kr. I Norge og Danmark ble den gregorianske kalenderen innført først i 1700 ved at man sløyfet de elleve datoene mellom søndag 18. februar og mandag 1. mars.
Den nye kalenderen skulle korrigere det faktum at den julianske kalenderen var 0,00778935 døgn lengre enn det tropiske året, som årstidene følger, eller 11 minutter og 13 sekunder. Et tropisk år varer 365,24221065 døgn (epoke J2000.0) i gjennomsnitt. Ved overgangen fra den julianske kalenderen i 1582 var det oppstått et avvik på nesten 10 døgn ((1582-325)×0,00778935) fra 325.
Man ville endre kalenderen slik at vårjevndøgn alltid faller på eller nær 21. mars slik konsilet i Nikea forutsatte i 325. Ved innføringen av den nye kalenderberegningen korrigerte man forskjellen mellom gregoriansk og juliansk kalender ved at døgnet etter torsdag 4. oktober 1582 ble fredag 15. oktober 1582. Den gregorianske kalenderen startet altså etter at man hadde hoppet over de ti døgnene fra og med 5. til og med 14. oktober 1582.
1994 – De 17. olympiske vinterleker åpner på Lillehammer
Vinter-OL 1994 var de 17. olympiske vinterleker og ble arrangert på Lillehammer fra 12. til 27. februar 1994 etter at byen ble tildelt leken under Den internasjonale olympiske komités kongress i Seoul 15. september 1988. Dette var andre gang et vinter-OL ble arrangert i Norge, første gang var i Oslo i 1952. Deler av lekene fant i tillegg til Lillehammer også sted på Hamar (der Vikingskipet og Nordlyshallen ble bygd for nettopp dette formålet), i Hafjell i Øyer kommune, i Kvitfjell Alpinanlegg i Ringebu kommune og på Gjøvik (Fjellhallen). Beste nasjon ble Russland med elleve gullmedaljer, mens Norge endte opp med ti gull-, elleve sølv- og fem bronsemedaljer.
Dette OL var det første i historien som hadde direkte resultatformidling via Internett, noe det norske Internettselskapet Oslonett sto for. Dette var også første vinter-OL som ikke ble arrangert samme året som et sommer-OL. Dermed ble OL i 1994 arrangert kun to år etter forrige vinter-OL i Albertville i 1992. Arrangementet ble betydelig dyrere enn anslått i søknaden, ingen vet nøyaktig hvor mye den ble overskredet, men det anslås til omkring 300 prosent. I sin tale under avslutningsseremonien betegnet IOK-president Juan Antonio Samaranch de olympiske leker på Lillehammer som «de beste vinterleker noensinne» (the best Olympic Winter Games ever).
Kilder: Wikipedia
