Fremskrittspartiets Erlend Wiborg mener Norge må si nei til å bli med i EUs nye arbeidsmarkedsbyrå ELA.

– Jeg mener dette er en sak som det er verdt å ta kampen på, sier Wiborg.

Han varsler nå at han vil gå imot norsk deltakelse i ELA, det nye europeiske arbeidsmarkedsbyrået som åpnet dørene i fjor.

Byrået ble vingeklippet av EUs medlemsland før lanseringen og har i utgangspunktet begrenset makt. Men det Wiborg frykter, er at nye fullmakter skal bli overført til byrået senere.

– Det fins krefter som har ønsket en betydelig mer inngripende ordning. Det jeg er bekymret for, er at dette blir første skritt, og at det så blir utvidet, sier Wiborg, som er leder for arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

– Jeg er redd for at dette blir første skritt mot noe strengere, sier han.

Frivillige ordninger

Det nye byrået skal hjelpe EUs medlemsland med håndhevingen av arbeidslivets regler, legge til rette for felles inspeksjoner på tvers av landegrensene og bistå med mekling i grensekryssende konflikter.

Men deltakelse i inspeksjoner eller mekling skal være fullt ut frivillig fra medlemslandenes side. ELA har ikke makt til å gripe inn overfor medlemslandene mot deres vilje.

EU-kommisjonen foreslo opprinnelig et byrå med noe sterkere fullmakter, men flere medlemsland strittet imot i forhandlingene i EUs ministerråd.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har tidligere fastslått overfor Stortinget at etableringen av ELA ikke vil gripe inn i medlemslandenes kompetanse og partenes autonomi, og at det slik sett ikke skjer noen overføring av myndighet fra statene til ELA.

Både NHO og LO har i hovedsak vært positive til nyvinningen.

Etterlyser debatt

Arbeids- og sosialdepartementet deltar allerede i dag som observatør i ELAs styre, men Norge kan ikke delta fullt ut før forordningen som oppretter byrået, er innlemmet i EØS-avtalen.

Det er foreløpig usikkert når saken vil bli lagt fram for Stortinget.

Wiborg utfordrer nå de øvrige partiene på Stortinget til å tone flagg i saken. Han mener det så langt har vært «skremmende lite» offentlig debatt om ELA.

– Jeg er bekymret for at regjeringspartiene sammen med Arbeiderpartiet bare vil at saken skal skli igjennom, og at de ønsker minst mulig offentlig debatt om den, sier han.

Frykter ikke straff

Wiborg viser til at land som Norge og Romania har svært forskjellige behov i arbeidslivet.

Han mener økt harmonisering av reglene og overføring av myndighet over arbeidslivspolitikken fra Norge til EU på sikt vil kunne føre til en svekking av norske arbeidstakeres rettigheter.

Wiborg er heller ikke spesielt bekymret for motreaksjoner fra EUs side dersom Norge skulle velge å bruke reservasjonsretten for å slippe å bli med i ELA.

– Hvis byrået er så uskyldig som regjeringen hevder, da bør det ikke være noe problem å legge ned veto mot det, sier han.

(©NTB)