Dette er et uttrykk som kom til meg når jeg leste leder i Kontrollutvalget i Kristiansund kommune Steinar Wiik Sørvik sitt innlegg «Bare vent dokker» i ulike media. Et innlegg som tydelig er skrevet i frustrasjon over oss som utgjør politisk posisjon i Kristiansund.
Her påstås det at vi er arrogante, at vi driver et «flertallsdiktatur» gjennom at vi ikke inkluderer mindretallet, at vi er kompromissløse og ikke samarbeider og at vi «tvinger gjennom våre politiske løsninger». Halvdelen av innlegget brukes dog på frustrasjon over Nordmørslistas valg av politiske samarbeidsparter, dette til tross, som Sørvik skriver, at de ble tilbudt ordførerposisjonen. Nå hører det vel med til historien at Tore Larssen tilbudte de fleste denne posisjonen; fra Line Karlsvik i SV til Henrik Stensønes i Senterpartiet. Den eneste som ikke fikk tilbudet om ordførertaburetten var vel Sigve Torland i Rødt, så vi vil aldri få vite hvem som kunne ha styrt kommunen vår hvis det spørsmålet hadde blitt reist.
Det andre temaet som opptar Wiik Sørvik er at de som sitter i ulike styret som kommunen har eierandeler, og da spesielt Vikan Eiendom, etter hans oppfatning er valgt fordi de har tilhørighet til Arbeiderpartiet. Her mener han at vi har vært «lite rause» i fordelingen av posisjoner. Glemt er tydeligvis den sterke kritikken av styrer som settes sammen uten den «riktige kompetansen» som Sørvik selv har vært så opptatt av. Nå er ikke kompetansen det viktigste allikevel, men hvilken partitilhørighet styremedlemmene har. Det var tidligere Høyreordfører Dagfinn Ripnes som sist ble erstattet av Rolf Kåre Sæther i styret i Vikan Eiendom. Sæther er statsautorisert revisor og tidligere leder for Møre og Romsdal Revisjon. Med andre ord en svært kompetent ressurs for styret i eiendomsselskapet. Han ble valgt på grunnlag av sin kompetanse og ikke sin partitilhørighet. Ripnes har sittet i Vikan Eiendom sitt styre så lenge jeg kan huske og har i utallige generalforsamlinger overlevd flere Arbeiderpartiordførere, så kritikken fra Sørvik faller på steingrunn.
Et annet aspekt er at Steinar W Sørvik på sin egen FB side skriver at han som advokat ikke har et eneste styreverv i kommunen, og antyder at hans kvalifikasjoner skulle det ha vært god bruk for. Her burde nok Sørvik selv kommet frem til hvorfor. Det er ikke for at kompetansen hans ikke er god nok, men derimot at han er leder i kommunens Kontrollutvalg ikke er valgbar. De som sitter i dette utvalget kan hverken være ansatt i kommunen eller sitte i styrende organer i selskap kommuner har eierskap i. Dette er for å ivareta rollen som uhildet kontrollorgan på vegne av bystyret. Hvis Steinar Wiik Sørvik ønsker seg en styreplass i Vikan Eiendom, eller andre selskap som kommunen er representert i, så må han altså velge bort Kontrollutvalget.
Jeg kan ikke finne spor av noe i innlegget til Sørvik som på noen måte inviterer til et samarbeid, og det ble heller ikke tatt noen initiativ til samarbeid fra Wiik Sørvik i budsjettprosessen. Det vi opplevde var derimot at opposisjonen holdt kortene tett til brystet med sitt alternative budsjettforslag og da er det vel hverken gjennomslag eller samarbeid man ønsker seg?
Innlegget oppfattes derimot svært polariserende, aggressivt og fullt av faktafeil. Det får litt heiarop fra sidelinjen også, som sikkert er kjekt for Steinar W Sørvik men trist for politikken. Det gis et inntrykk av at folk som bruker mye tid og engasjement på politikk, gjør dette for egen vinning og egeninteresse- slik er det i aller høyeste grad ikke. Det er derimot et seriøst og genuint ønske om å gjøre Kristiansund til en god kommune å leve i- dette gjenspeiles også i våre prioriteringer i det budsjettet som ble vedtatt.
Den som er interessert i fakta kan ta en titt på kommune-tv og streaming av bystyremøtet der vi 12. desember vedtok budsjett og handlingsplan. Der vil man se at vi i posisjon fikk god oppslutning om våre verbalforslag, også fra opposisjonen. Det man også kan merke seg er at flere av forslagene som opposisjonen fremmet, ikke engang samlet opposisjonen selv. Det blir derfor drøyt og tullete å påstå at noen tvang noen. Dette er demokrati, ikke diktatur.
Den som kanskje burde vise litt ydmykhet er Steinar Wiik Sørvik selv. Politikk og politiske prosesser er også en kompetanse. Den opparbeides gjennom tid og praktisering- etter vel et par år i kommunepolitikken har man fremdeles mye å lære.
En av de tingene jeg tror man etter hvert oppdager i politikken, spesielt den som vil gjøre det man har nedfestet i partiprogram og dermed lovt velgerne sine, er at et godt samarbeidsklima er en nødvendighet for å få til noe. Vi seks partier som utgjør flertallet har et ønske om å prioritere det vi gikk til valg på, og det har vi i fellesskap fått til.
Det å gi inntrykk av at et lite flertall er mindre demokratisk enn et større flertall undergraver derimot demokratiske prinsipper. I det politiske landskapet har vi parti som vi kan plassere på høyresiden og på venstresiden og vi har sentrumsparti som kunne valgt samarbeid både til høyre og til venstre side. Flertallet valgte venstresiden. Hvis man skal lete etter årsaken til dette, så tror jeg nettopp evnen til samarbeid er en sentral egenskap som må være tilstede.
