Forskere har funnet flått på over 1.000 meter over havet, inkludert larver. Da regnes arten som etablert, men det er ennå svært lite av den.
Tidligere har man ikke funnet etablert flått i Norge over 580 meter over havet og lenger nord enn Helgelandskysten. Det har vært ventet at blant annet klimaendringer og endringer i flora og fauna vil kunne medføre at skogflått og museflått sprer seg nordover og i høyden.
I januar publiserte forskere ved Universitetet i Agder og Universitetet i Sørøst-Norge en studie etter å ha kartlagt forekomsten av larver av de to flåttartene i fjellet i Sør-Norge over tid. Dette må til for å vite om flått faktisk har etablert seg på et sted, og ikke bare har havnet der via et vertsdyr.
– Vi fant flåtten på larvestadiet, noe som med all tydelighet viser at den er etablert, så høyt som 1.000 meter over havet. Når vi finner larver, betyr det at det ganske sikkert er voksen flått som har lagt egg der, og at disse er klekket, sier medforfatter og førsteamanuensis i biologi Lars Korslund til NTB.
Han understreker at selv om de følger utviklingen nøye, er det ikke slik at folk behøver å endre atferd på grunn av dette.
– Denne informasjonen er viktig, men for folkehelsen endrer ikke bildet seg basert på det vi har funnet. Risikoen for å bli bitt av en flått på den høyden er minimal. Den ville jeg ikke brydd meg om hvis jeg gikk på tur der, for å si det sånn, sier Korslund.
Viktigere framover
Endringer i den geografiske utbredelsen er ikke undersøkt i denne studien, men en slik studie er i gang.
– Vi kan ikke si noe med sikkerhet ennå. Det kan være at flåtten er etablert lenger nord enn Helgelandskysten, der den har vært dokumentert så langt, men det vil kreve mye jobb å slå det fast. Og det vil være veldig lite av den i så fall, sier han.
Undersøkelsene i fjellet er gjort i Lærdal i Vestland fylke og på Lifjell i Vestfold og Telemark fylke, og utgjorde doktorgraden til hovedforfatter Nicolas De Pelsmaeker ved Universitetet i Sørøst-Norge, som disputerte for oppgaven sin i mars. I et intervju i forskning.no sier han at klimaendringer og husdyr på beite i utmark og i høyden både vil bli påvirket av og påvirke utbredelse av flått i framtiden.
– En høyere forekomst kombinert med en lengre flåttperiode kan føre til økte skader på husdyrnæringen, sier De Pelsmaeker.
Også husdyr som flåttverter kan både bidra til mer flått i fjellet, og til at den kan spre seg til enda flere områder.
Koronapåvirkning
Foreløpige tall fra i fjor fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) viser at antall registrerte tilfeller av den flåttbårne sykdommen Lyme borreliose var av de få sykdommer som ikke bare økte i Norge, men også satte ny årsrekord, med 512 tilfeller.
– Det var også en tilsynelatende økning i antall påviste tilfeller av TBE, skogflåttencefalitt, primært i Telemark, Agder og på Sørlandet. Det er en økning som ser ut til å ha pågått over tre år, men siden det er ganske få tilfeller totalt i Norge, er det litt usikkert om økningen er reell, sier Randi Eikeland, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer (Flåttsenteret) ved Sørlandet sykehus.
Det er heller ikke sikkert om økningen skyldes faktisk økning i flåttutbredelse og smittebærende flått, økning i antall registrerte tilfeller eller at folk beveger seg mer utendørs og dermed er mer eksponert.
Eikeland påpeker at økningen av flåttbårne sykdommer i 2020 ikke er så overraskende, sett i lys av hvor mange nordmenn som tilbrakte feriene i Norge og som også gikk mer på tur i skog og mark.
Eikeland deltok før påske på et internasjonalt seminar der deltakerlandene sammenlignet utviklingen i flåttbåren smitte under pandemien.
– Da var det er ingen tvil om at antall TBE-tilfeller har økt i land der det har vært strenge reiserestriksjoner, som Norge og de andre skandinaviske landene, Østerrike og Tyskland, fordi vi ikke har reist utenlands og faktisk er mer ute i naturen, sier hun.
(©NTB)
