Sykepleierforbundet krever et kraftig lønnshopp til koronaslitne sykepleiere i neste års hovedoppgjør. – Får noen mer, må andre få mindre, advarer Fagforbundet.

– Den store mangelen vi har på sykepleiere i dag, er alvorlig og dramatisk. Det går ut over beredskapen, pasientsikkerheten og kvaliteten på tjenestene i sykehusene og kommunene, sier leder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Gjennom store deler av høsten og vinteren er det kommet nyhetsmeldinger om slitne sykepleiere som blir sykmeldt eller slutter i jobben. Sykehus må utsette operasjoner på grunn av mangel på personell, og regjeringen innfører strenge koronatiltak for å unngå å overbelaste helsevesenet.

– Vi ser de store konsekvensene kapasiteten i helsetjenestene har for samfunnet. Da er det helt hinsides om det ikke gjøres noe for å rekruttere helsepersonell, sier Sverresdatter Larsen.

Krever lønnsløft

Forbundslederen har et tydelig krav foran neste års lønnsoppgjør, som er et såkalt hovedoppgjør, hvor både lønn og arbeidsvilkår ligger på forhandlingsbordet: Et kraftig lønnsløft i yrket.

NSF mener intensivsykepleiere bør minst 100.000 kroner opp i lønn.

Sverresdatter Larsen etterlyser også en opptrappingsplan for å rekruttere flere sykepleiere i årene som kommer.

Hun påpeker at det er arbeidsgivernes ansvar å sikre nok folk på jobb og at de ikke har tatt det ansvaret på mange år.

– Hvis de ikke gjør det nå, nærmer vi oss et «tipping point», sier hun.

Kritisk til frontfagsmodellen

Forbundslederen viser til at forrige hovedoppgjør i 2020 endte dårlig for sykepleiere, lærere og andre yrkesgrupper i offentlig sektor. Mellomoppgjøret i 2021 var ikke stort bedre, påpeker hun.

Sverresdatter Larsen mener dagens bruk av frontfagsmodellen, hvor konkurranseutsatt industri setter rammen for øvrige oppgjør, bidrar til å øke lønnsforskjellene mellom privat sektor og utdanningsgrupper i offentlig sektor.

Det samme påpeker hovedorganisasjonen Unio i et vedtak fattet på sin kongress i desember. NSF er et av Unios medlemsforbund.

– Hvis vi ikke har en frontfagsmodell som tar innover seg den store kompetansemangelen i offentlig sektor, vil den forvitre og til slutt forsvinne, sier Sverresdatter Larsen.

Alle skal med

Hun møter kraftig motbør fra Mette Nord, som er leder i LOs største forbund, Fagforbundet.

– Dette er ikke et koronaoppgjør for helsesektoren. Det er et hovedoppgjør for alle, slår Nord fast.

Hun mener hele laget av yrkesgrupper må få et lønnsløft i det kommende hovedoppgjøret, fra assistenten til fagarbeideren og sykepleieren med høyere utdanning.

– Lønnsoppgjøret skal ikke premiere enkelte yrkesgrupper, men er en fordeling av økonomisk vekst fra alles felles arbeid i hele landet. Ingen yrker blir gode alene, alle er avhengige av hverandres innsats, sier Nord.

Forberedt på konflikt

Nord sier hun deler Sykepleierforbundets bekymring for at offentlig sektor havner bakpå i lønnsoppgjørene, men mener det jevner seg ut med privat sektor på sikt. Hun minner om at høyere utdanningsgrupper fikk et solid løft i 2019.

Lederen av Fagforbundet avviser kontant at frontfaget er til hinder for likelønn.

– Denne modellen har tjent alle godt, og da mener jeg alle. Hvis man skal bort fra den, blir det alles kamp mot alle. Får noen mer, må andre få mindre, advarer Nord.

– Hvilke konsekvenser har det for neste års hovedoppgjør at dere er uenige om frontfagsmodellen?

– Det kan bety både mekling og konflikt. Det forbereder vi oss for. Vårt anliggende i ethvert lønnsoppgjør er å sikre kjøpekraften for alle. Det å ha strekk i laget bidrar til konflikt, sier Nord.

(©NTB)