18 kommuner i Møre og Romsdal har til nå sagt ja til å være med på en storsatsing som handler om å samle inn og dele kunnskap og data om havbunnen langs kysten.
Kartverket, Norges geologiske undersøkelser (NGU) og Havforskningsinstituttet (HI) planlegger å kartlegge havbunn i kystsonen i Norge gjennom den nasjonale satsingen «Marine grunnkart i kystsonen». Møre og Romsdal fylkeskommune ønsker å være med fra starten.
Til møtet i kompetanse-, næring- og folkehelseutvalget tirsdag 15. mars foreslår fylkeskommunedirektøren å sette av inntil 50 millioner kroner til «Program for å styrke marint kunnskapsgrunnlag i Møre og Romsdal», som skal gå over ti år.
Mer kunnskap om havet skal blant annet bidra til økt grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i den blå økonomien. Møre og Romsdal har naturgitte fortrinn med nærheten til havet, og utnyttelse av havet og kysten har gjort regionen til et marint og maritimt tyngdepunkt.
18 kommuner er med
Like viktig som selve kartleggingen er utvikling av nye verktøy og nye måter å planlegge på. Dette utviklingsarbeidet vil bli gjennomført i lag med kommunene i fylket. Til nå har 18 kommuner i Møre og Romsdal signert intensjonsavtalen og/eller gjort positivt vedtak om støtte til den regionale satsingen «Program for å styrke marint kunnskapsgrunnlag i Møre og Romsdal».
Fylkeskommunedirektøren ser også for seg et samarbeid med forskningsinstitusjoner og akademiene om ulike prosjekt. Det kan også være aktuelt å utvikle et doktorgradsløp i egen organisasjon tilknyttet utvikling av ny plankompetanse.
Ser muligheter
Kommunene ser muligheter til verdiskaping, og kunnskap til å forvalte ressursene i kystsonen:
– Vi er en kystkommune, og for Aure sin del vil det gi oss et større kunnskapsgrunnlag for havområdene utenfor oss. Vi merker at det er mye som skal skje i sjøarealet etter hvert, og vi ønsker svært sterkt å ta del i det som skal skje hvor. Derfor er mer kunnskap viktig, sier Aure-ordfører Hanne Berit Brekken (Ap).
– Hvilke muligheter ser du for din kommune med styrke marint kunnskapsgrunnlag?
– Jeg håper at vi kan utvikle havnæringa og ta en større del av matproduksjonen. En annen ting er at det er greit å få mer kunnskap om grunnforhold. Vi har jo også en del samferdselsløsninger som vi vil etablere på sikt, sier hun.
Avgjørende for utvikling
Varaordfører i Ålesund, Vebjørn Krogsæter (Sp), sier at kunnskap om det marine er avgjørende for utvikling av en bærekraftig arealforvaltning:
– Ålesund kommune har ansvar for forvaltningen av store sjøareal. Areal som vi høster mat fra, areal som vi ønsker å bruke i framtidig næringsutvikling, og areal som vi må verne og ivareta. På samme måten som vi på landarealet tar hensyn til naturmangfoldet og ulike miljøkonsekvenser i reguleringssaker, må vi sørge for at vi i fremtiden har nødvendig kunnskap også om sjøareala, sier Krogsæter.
Kan bli foregangsfylker
Målet med «Program for å styrke marint kunnskapsgrunnlag i Møre og Romsdal» er å gjøre Møre og Romsdal til et foregangsfylke i det nasjonale prosjektet «Marine grunnkart i kystsonen». Prosjektet skal samle inn, forvalte og formidle kjemiske, biologiske og geologiske data om havbunn langs kysten i Norge.
«Marine grunnkart i kystsonen» vil gi ferdig analysert datagrunnlag av havbunn som reduserer behovet for å hente inn ekspertkunnskap ved ulike tiltak, som for eksempel planlegging av brufundament eller oppankring av oppdrettsanlegg på havbunn. Kartlegging omfatter terrengformasjoner, bunntyper, ankringsforhold, bunnfelling fra oppdrettsanlegg, skredfare under vann, miljøgifter, naturtyper, habitat, strøm, bølger, salinitet og temperatur.
Kartverket, NGU og HI har gitt denne tilbakemeldingen på «Program for å styrke marint kunnskapsgrunnlag i Møre og Romsdal»:
«Vi berømmer fylkeskommunen for å forville gå systematisk til verks for å styrke det marine kunnskapsgrunnlaget i fylket. Vi ser også med glede at fylket ønsker å komme i gang som foregangsfylke for spiser nasjonalt program for Marine grunnkart i kystsonen. Vi registrerer med tilfredshet at man er villig til å delfinansiere dette arbeidet, sammen med kommunene. Vi regner med at dette vil bli positivt mottatt på statlig hold».
Nasjonal milliardsatsing
Den nasjonale satsingen er budsjettert til cirka 4,5 milliarder kroner, og kommunene og fylkeskommunene er utfordret på å bidra med delfinansiering.
Samfunnseffektene av kartleggingen er:
- Bidra til at FN sine berekraftsmål nr. 3, 9, 14 og 17 blir oppnådd
- Økt grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i den blå økonomien
- Redusere materielle skader og ulykker langs kysten
- Digitalisering av offentlig sektor
Saken skal behandles av kompetanse-, næring– og folkehelseutvalget tirsdag 15. mars, deretter av fylkesutvalg før saken skal bli endelig avgjort av fylkestinget.
