Dersom oppdrettsselskaper betaler en særskatt tilsvarende det vannkraftverk gjør, kan det gi staten opp mot 7 milliarder kroner mer å rutte med i året.

Debatten om en såkalt lakseskatt går for fullt, og til helgen står slaget i regjeringspartiet Høyre. Flere lokallag og flertallet i et eget verdiskapingsutvalg mener partiet skal gå imot en grunnrenteskatt eller ressursskatt på havbruk og fiskeri, populært kalt lakseskatt.

I dag er det bare olje og vannkraft som betaler skatt på det økonomene kaller grunnrente, det vil si de ekstra inntektene selskapene har ved å utnytte en naturressurs.

– Grunnrenten i havbruk har de siste tre årene ligget på rundt 20 milliarder kroner per år. Det er noe av dette myndighetene kan trekke inn med en grunnrenteskatt, sier professor Mads Greaker ved Oslo Met.

Han har regnet på hvor stor den ekstra avkastningen er, basert på SSBs økonomiske tall for havbruksnæringen. Men han vil ikke anslå hvor store inntekter det offentlige kan få ved innføring av en særskatt og viser til at det kommer an på innretningen.

– Det vil helt sikkert ikke være aktuelt å trekke inn all grunnrente som skatt, bare en andel. Selskapene som har kjøpt lisenser av andre selskaper eller av staten, vil ha finansieringskostnader på dette som ikke er med i beregningene over. Det vil det nok bli tatt hensyn til, sier professoren.

Sammenlignes med vannkraft

I en rapport om grunnrenteskatt som bransjeorganisasjonen Sjømat Norge bestilte fra Vista Analyse i fjor, blir oppdrettsnæringen sammenlignet med vannkraft. Rapportens forfattere bruker samme skattesats, 34,3 prosent, på sine beregninger av hva en særskatt vil bety for oppdrettsselskapene.

Dersom man legger denne skattesatsen og Greakers beregning av grunnrenten til grunn, vil det bety 6,86 milliarder kroner i skatteinntekter til staten.

Ingen offisielle anslag

Finansdepartementet har ikke noen beregninger på hvor store inntekter de kan regne med å få fra en særskatt for havbruk.

– Vi har et utvalg som jobber med spørsmålet om grunnrenteskatt på havbruk. Vi må derfor komme tilbake til beregningene etter at de har ferdigstilt arbeidet sitt, skriver kommunikasjonsrådgiver Maria Korkunc i Finansdepartementet i en epost.

Regjeringens utredning blir først lagt fram til høsten, senest 1. november.

Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo leder utvalget. Hun vil ikke opplyse om utvalget har gjort beregninger av skatteinntektene. Hun vil heller ikke si hva hun tenker om at diskusjonen om skatteordningen nå går for fullt, før utvalget har lagt fram sine funn og konklusjoner.

– Det var et flertall i Stortinget som ønsket utredningen. Utover det har jeg ingen kommentarer til saken. Det ville ikke være riktig å begynne å kommentere arbeidet som gjøres i utvalget nå, sier hun til NTB.

Sjømatnæringen sier nei

Sjømat Norge, som organiserer oppdrettsbedrifter, ønsker ikke en grunnrenteskatt, men vil heller endre Havbruksfondet, slik at det gir mer stabile inntekter til kommunene der det drives oppdrett.

I fjor delte fondet ut 2,8 milliarder kroner til kommunene. Havbruksfondet får inntekter fra salg av laksekonsesjoner, som gir oppdretterne lov til å utvide driften.

I tillegg til inntektene fra konsesjonene, bidro sjømatnæringen med rundt 20 milliarder kroner i skatt til stat og kommune i fjor, ifølge organisasjonen.

(©NTB)