Begrepet Hollandsk Syke ble først brukt av The Economist i 1977. Det beskriver en situasjon der næringsliv og industri lider under et lands overforbruk av inntekter fra en ikke-fornybar naturressurs. For Norges del er dette knyttet til inntektene fra olje- og gassnæringen.
INP mener at inntektene nå er så enorme at det virker som om staten er lite interessert i å opprettholde en konkurransedyktig privat sektor. Hva skal vi egentlig med forurensende kraftkrevende industri, når vi kan selge kraften direkte til koloniherrene I Europa?
På 1960-tallet fikk Nederland store inntekter fra gassforekomstene på Groningen-feltet.
Disse inntektene ble blant annet brukt til å finansiere en sterk vekst i offentlige utgifter på 1970-tallet. Den sterke veksten i offentlig sektor førte til tap av konkurranseevne og nedleggelse av arbeidsplasser i privat sektor. Da gassinntektene opphørte, var Nederland i en verre forfatning enn før de fant gass. Arbeidsledigheten steg kraftig utover 1980-tallet, og først på 1990-tallet var den nederlandske økonomien kvitt problemene.
Norsk økonomi står nå overfor en farlig kombinasjon av klassisk Hollandsk Syke og det vi i INP kaller «Norsk Syke.» Denne tilstanden er en mutasjon av den tradisjonelle Hollandske syken, og innebærer en blanding av en enormt oppblåst, byråkratitung offentlig sektor, en stor del av arbeidsstyrken på ulike trygdeytelser, en ideologisk tilnærming til energipolitikk, samt en sløsekultur verden knapt har sett maken til. Bland disse ingrediensene og du får «Norsk Syke»
Oppblåst offentlig sektor
Norge har den tvilsomme æren av å befinne seg øverst av alle OECD-land når det gjelder offentlig sektors andel av den totale verdiskapningen. Norge ligger på topp i OECD når det gjelder sysselsetting i det offentlige, med nærmere bestemt 34 prosent. Dette tallet har økt gradvis i mange år uavhengig av hvem som har hatt regjeringsmakten.
Dette skaper en enorm vekst i det vi kan kalle "bullshit jobs." hvor vi litt karikert kan hevde at vi er nære en situasjon der den ene halvparten av arbeidsstyrken, er ansatt for å overvåke og skrive rapporter om den andre halvparten.
Høy oljepengebruk har gjort det mulig for Norge å ha verdens største andel av uføretrygdede.
En fjerdedel av alle nordmenn er finansiert av det offentlige gjennom ulike former for trygd.
Ideologisk energipolitikk
Norges energipolitikk preges av en religiøs tro på vindkraft og urealistiske klimakutt, noe som fører til store investeringer i prosjekter som med stor sannsynlighet aldri kommer til å bli lønnsomme. Dette skaper en situasjon der ressurser kastes bort på fullstendig urealistiske mål.
Svekket industri
Mange industribedrifter sliter med økte råvarekostnader, høye strømpriser og hard beskatning. INPs påstand er at staten er så dopet på oljeinntekter at privat sektor er underprioritert til fordel for en stadig voksende offentlig sektor. Dette vil på lang sikt svekke vår konkurranseevne.
Den virkelige testen for Norsk Syke vil komme når oljeinntektene avtar samtidig som statens utgifter øker. Hvis trenden fortsetter, vil omstillingen i Nederland fremstå som mild i forhold til hva vi kan komme til å oppleve i Norge. Hvis vi på alvor skal fase ut olje- og gassproduksjonen, vil vi stå overfor en perfekt storm.
Norsk Syke er en alvorlig tilstand som truer vår økonomiske fremtid. Vi må handle nå for å sikre en bærekraftig og konkurransedyktig økonomi basert på konsekvenspolitikk. Ideologiske kjepphester har ingen plass i samfunnsplanleggingen. Vi må igjen satse på industri og næringsliv. Vi må sette oss realistiske mål og satse på våre komparative fortrinn.
Ved igjen å satse på industri og næringsliv kan vi fortsatt unngå fremveksten av en mutert og langt mer alvorlig variant av Hollandsk Syke. Tiden er knapp, krona er den nye pesetaen og ingen internasjonal industrieier med vettet i behold ønsker å flytte fabrikken sin til Norge under de rådende omstendigheter.
Derfor er valget til høsten et skjebnevalg for Norge.
