Sommeren 1938 fikk Averøy sitt første ferjeanløp i den nyopprettede ruten Kristiansund–Kvernes–Gjemnes–Torvikbukt.
Dette var et ledd i William Dalls store samferdselsplan fra 1935. Han fikk staten til å bygge bilferja «Trygge» ved Storvik Mek. Verksted. Den ble levert sommeren 1938 og utleid til Møre Fylkes Ruteselskap (MFR), senere omdøpt til Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF).
De driftet denne nye ferjeruten, som var finansiert av «Kompensasjonsplanen». Dette var midler som først var avsatt til å forlenge jernbanen fra Åndalsnes til de tre Mørebyene, men som senere ble omdisponert til bygging av veier og opprettelse av ferjesamband.
Ferjekaia på Kvernes ble forskuddsfinansiert av kjøpmann Jonas Eriksen. Han hadde landsted på Kvernes og hadde også vært medlem av styret i MFR. I 1939 sørget Christian Johnsen for å sette opp ferjelem ved fabrikken sin i Kristvika. Først i 1939/1940 kom det ferjekai på Bremsnes.
Den lange ruten Kristiansund–Bremsnes–Kristvik–Kvernes–Gjemnes–Torvikbukt ble delt i to ved åpningen av ny ferjekai på Kvitnes i 1952. De nye sambandene ble Kvitnes-Gjemnes med anløp av Kvernes og Torvikbukt samt Kristiansund-Bremsnes med anløp av Kristivik frem til 1954.
Mange av bøndene på innersiden av Averøya hadde daglige besøk med salgsboder på Torget i Kristiansund. De benyttet helst ferje fra Kvernes til Kvitnes i stedet for å kjøre til Bremsnes og ta ferja til Kristiansund. Ferja Kvernes-Kvitnes hadde rutetider som gjorde at de kom tidligere frem på Torget og kunne sikre seg en bedre utsalgsplass.
Også Iver Slatlem, som hadde startet med bilsalg på slutten av 1950-tallet, reiste mye med ferja fra Kvernes til Kristiansund. Som ved så mange andre ferjesteder, ble det bygd butikk ved ferjekaia. Her fikk Kvernes Samvirkelag nye lokaler på 1950-tallet. Det var også bensinpumper her.
I 1962 ble dessverre ferjekaia på Kvernes nedlagt. Det ble jobbet mye for å få åpnet sambandet igjen, men da Averøy kommune ble pålagt å utbedre ferjekaia for egne økonomiske midler, ble det etter hvert skrinlagt. Den gamle ferjekaia ble benyttet som kai for mindre fiskebåter frem til første halvdel av 1980-tallet, da den måtte da vike plass for den nye småbåthavna.
Kvernes med ferjekaia og samvirkelaget på 1950-tallet. Til høyre bak ferjekaia ser vi litt av landstedet til kjøpmann Jonas Eriksen. (Bilde fra boken Med kaffe og svele over fjorden)
Venting på ferja ved Kvernes i 1948. Her ser vi Indre Averøy Billag sin første buss, Opel Blitz, to melke- og godsbiler og billagets nyervervelse, populært kalt «Palestinaen». (Averøybilder 1940–1975)
I november 1949 ble nybygget «Gjemnes» satt inn i ruten. Dette var fylkets største og mest moderne ferje. «Gjemnes» hadde et stort promenadedekk med overbygg og kiosk bak rorhuset. Her var det populært å sitte i sommerhalvåret for å nyte den fine naturen langs ruten. (MRF bilde)
«Gisle» anløper Kvernes rundt 1960. Bak ser vi de historiske kirkene som i dag er en viktig del av Kvernes kulturområde. (Bilde fra boken Med kaffe og svele over fjorden)
Etter nedleggelsen i 1962 ble Kvernes ferjekai brukt som kai for mindre fiskebåter. Her ser vi den gamle ferjekaia først på 1980-tallet før den ble revet for å kunne lage småbåthavn. Foto: Terje Holm
Ferjeruten fra 1938. Kristvik fikk ferjelem i 1939, men hadde noen anløp med passasjerer og varer fra 1938.
